I vår felles helsetjeneste er fastlegeordningen grunnmuren. Vi lever stadig lengre, med mer komplekse og sammensatte helseutfordringer. Fastlegen er avgjørende for å gi god og riktig helsehjelp i by og bygd, i hele landet.
Fastlegeordningen er i krise. En varslet krise som nå løses. Situasjonen er krevende for både folk, leger og kommuner. De siste tallene viser at det er mer enn 175.000 innbyggere som står uten fastlege. Dette går særlig utover de mest sårbare pasientene.
Helsetilsynet er bekymret for pasientsikkerheten, og det er vi også. Den forrige regjeringen gjorde for lite for å løse problemene, og nå er situasjonen prekær. Vi tar krisa på største alvor, og allerede i statsbudsjettet for 2023 kommer tiltak for å sikre at flere innbyggere har en fastlege å gå til, og som skal bidra til at faglegene blir i yrket og at flere unge leger vil komme til.
Penger alene løser ikke krisa. Vi må også se på selve ordningen, for å gjøre endringer tilpassa dagens situasjon. Derfor har vi satt i gang en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal bidra til å løse krisen. De skal levere noen av svarene allerede i desember i år.
Vi må også være ærlige på at denne krisen er ikke mulig å løse på noen måneder, det vil ta tid — men den skal løses
For å ordne fastlegeordningen må vi blant annet sikre at flere kan bidra til å løse oppgavene på legekontoret. Mindre byråkrati og mer pasientkontakt for legene. Vi vet at medisinstudenter og unge leger synes jobben som fastleger er faglig spennende, men at de mener det er for mye annet enn fag i jobben.
I dag er de fleste fastlegekontorene eid og drevet av legen selv. Dette har vært og er en god ordning for mange fastleger. Samtidig må vi ta på alvor at mange unge leger ikke ønsker å eie sin egen legevirksomhet. Flere ønsker fast ansettelse som gir mer forutsigbarhet og en balanse mellom jobb og familieliv, som ikke alltid er forenlig med lange arbeidsdager som næringsdrivende.
Det kan de få som fastleger ansatt på kommunalt drevne legekontor. Vi vil derfor gjøre det lettere for kommunene å ansette fastleger. Da blir det et reelt valg for legene om de ønsker å være næringsdrivende eller om de ønsker en mer vanlig ansettelse.
Krisen i fastlegeordningen har fått utvikle seg gjennom de siste ti årene. Over tid har vi blant annet sett at rekrutteringen faller, arbeidsmengden øker og det er økende misnøye blant legene. Den forrige regjeringen tok ikke tilstrekkelig tak i disse strukturelle utfordringene. Det gjør vi. Selv om vi er utålmodige må vi ta grep som faktisk virker. Vi må også være ærlige på at denne krisen er ikke mulig å løse på noen måneder, det vil ta tid — men den skal løses.