Den nye Finnsnes barneskole blir så kostbar at man kan få åndenød av mindre. Smak på tallet, samtidig som du puster ut: En halv milliard kroner. Det er tidenes dyreste kommunale prosjekt i Senja, og det kommer til å slenge noen ekstra blylodd på skuldrene til en fra før gjeldstynget kommune.

Men vi har ikke råd til å la være. For barnas skyld.

Vegg i vegg med dagens utrangerte barneskole, som ble tatt i bruk for 50 år siden, ligger nye Finnsnes ungdomsskole. Den er åtte år gammel snart, og kostet litt under halvparten av prislappen på den nye barneskolen. 242 millioner kroner var prisen på ungdomsskolen, som også inneholder basseng. Det sier det meste om hvilke nye krav som stilles til moderne skolebygg og de enorme prisøkningene i byggebransjen de siste årene.

Det er realitetene. Standarden er satt, og man kan ikke kødde med utforming, inneklima og trivsel — det fysiske skolemiljøet — for ungene våre.

EN AV FIRE: «Nye Finnsnes barneskole skal gi plass til 450 elever. Det betyr at en fjerdedel av alle barneskoleelevene i Senja kommune skal gå på den nye skolen». Foto: Archus Arkitekter AS

I 1972 var Finnsnes barneskole splitter ny — og sammen med litt i underkant av 60 unger fra det som den gang var et tettsted i rivende utvikling — var jeg lykkelig førsteklassing som fikk ta praktbygget i bruk. Det luktet nytt, det var et eventyr å finne sin plass i klasserommet som vendte ut mot skoleplassen, vandre i korridorer som føltes milelange, pusse på den obligatoriske skjærfjøla i den hypermoderne sløydsalen, spille kanonball i et velutstyrt gymsal — eller spille klassekamp på fotballbanen med stein i skoa og svette i luggen. Det var en drøm som varte i seks år.

Så ble vi sendt noen hundre meter i vestlig retning til Finnsnes ungdomsskole. Vi kjente skolen, fordi vi brukte bassenget der, og gymsalen var både treningsarena og kino. Men skolen var stor og skummel for en 7. klassing, som samtidig fikk nye klassekamerater fra Fagernes, Silsand og Trollvik. Men selv om skolebygningen den gang bare var knapt 20 år, var det noe helt annet enn den vi forlot. Noen fikk hodepine av elendig inneluft, vi brukte verdenskartet som solavskjerming på de store sørvendte vinduene i klasserommet, og med 15 store skoleklasser ble det trangt og kaotisk, ikke minst i de trange garderobene. Vi trivdes likevel, de fleste av oss, vil jeg tro, men... Det var et lite mareritt som varte i tre år.

Og hva er vel viktigere for barnefamilier som vil fortsette å bo i eller flytte til byen enn tidsriktige og attraktive skoler, som Senja kommune og Finnsnes nå får i sin midte?

De kontrastfylte minnene fra mine ni år i grunnskolen gjør meg overbevist om én ting: Både for trivselen, men ikke minst som læringsarena , er det fysiske skolemiljøet helt avgjørende. Ikke like mye som samhold, kameratskap og gode lærere — men likevel avgjørende.

FASILITETER: «Det skal også bygges en flerbrukshall, på størrelse med en fullverdig håndballbane, med skikkelige garderobefasiliteter». Foto: Archus Arkitekter AS

Derfor er retningen Senja kommune velger å gå, med tunge investeringer i ny skole i Gryllefjord og på Finnsnes, og ny barnehage i Vangsvik, et framtidsrettet veivalg. Slik det var fornuftig å bygge ny barneskole på Silsand, som ble åpnet for bare to år siden.

Nye Finnsnes barneskole skal gi plass til 450 elever. Det betyr at en fjerdedel av alle barneskoleelevene i Senja kommune skal gå på den nye skolen. Det skal også bygges en flerbrukshall, på størrelse med en fullverdig håndballbane, med skikkelige garderobefasiliteter — og et amfi som blir hjertet i skolebygget med plass til 250 mennesker. Det er tilskudd som byen sårt trenger for idrett og kultur.

Sentrumsområdet på Finnsnes er i hurtig utvikling, og fortettes år for år med nye boliger, forretningsbygg, nye etableringer og arbeidsplasser. Vi har ristet av oss korona-pandemien, og med ei voldsomt ekspanderende sjømatnæring og et smelteverk og annen industri som går godt, er det grunn til å være optimist med tanke på samfunnsutvikling og vekst. Den store utfordringa nå i Senja kommune er å skaffe arbeidskraft og boliger nok.

Kjernen for å lykkes er god infrastruktur, og «bo-lyst og bli-lyst», som ordfører Tom-Rune Eliseussen formulerte det da de nye skoleplanene ble presentert onsdag denne uka. Og her er nyskolen en nøkkel. Ikke fordi Finnsnes er barnebyen og Senja er barne-kommunen. Men fordi barna fortjener det. Og hva er vel viktigere for barnefamilier som vil fortsette å bo i eller flytte til byen enn tidsriktige og attraktive skoler, som Senja kommune og Finnsnes nå får i sin midte?

SKROT: «Dagens barneskole er 50 år og overmoden for å skrotes». Foto: Vidar Bjørkli

Summen på en halv milliard vil naturlig nok bli gjenstand for både politisk diskusjon, og ikke overraskende er det et hett tema allerede på sosiale medier og sikkert på et og annet kafébord og andre møteplasser. De kritiske spørsmål fra distrikts-Senja er ikke overraskende, og også til å forstå. Men her snakker vi altså om en skole som skal sluse hundrevis av barn gjennom de viktigste skoleårene, og da fortjener de bare det beste.

Og hva er alternativet? Dagens barneskole er 50 år og overmoden for å skrotes. Er det et alternativ å lappe på dagens skole, eller nedskalere den nye skolen? Fordi det er barn som skal bruke den som læringsarena? Nei, det er nettopp derfor vi må ta dette voldsomme løftet. Vi får det igjen senere. Det er slik et godt grunnlag legges for oppvoksende generasjoner som vil bidra i lokalsamfunnet.