I løpet av de siste månedene har vi opplevd at flere såkalte investorer har hatt innlegg i avisene, og skrevet varmt om framtidig torskeoppdrett.

Ved gjennomlesing tenkte jeg: Nå, når snart kysttorskebestanden er truet, er dette nødvendig? Våger vi torskeoppdrett? Selv om torsk og laks er to ulike fiskearter, kjenner vi i nå til flere negative faktorer ved lakseoppdrettet: Overføring av gener til villaksen. Overføring av lakselus til sjøørreten, slik at sjøørretbestanden i dag er truet. Pluss flere sykdommer.

Om oppdrett i sjøen generelt, vet man i dag mye mer enn på 1970-tallet. Det innleggene til investorene har vært preget av, er naturlig nok bagatellisering av de utfordringene som fortsatt følger torskeoppdrett. Og som jeg skal komme tilbake til. Og det er vel enkelt å fatte, da dette er reine partsinnlegg. For å tjene mer penger. Og det er jo ingen skam å tjene penger.

Men da kommer spørsmålet: Vil et framtidig torskeoppdrett være bærekraftig? Eller blir det slik som med oppdrettslaksen, at man konkurrerer med fattige i Brasil om soya? Og er med å presse opp soyaprisen, at regnskog forsvinner, og soya blir for kostbar å kjøpe for de fattige i Brasil. At villaksstammen og sjøørretstammen får problemer med å eksistere?

I dag er ikke lakseoppdrett bærekraftig. Selv om jeg observerte at fiskeriministeren påsto dette i en tale. Hva er så bærekraftighet? En kjent definisjon på bærekraftig utvikling er:

«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» «Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold»

Havforskningsinstituttet sier i en rapport: «Kunnskapsoppsummering overlevert Fiskeridirektoratet våren 2021:

a) Forskning viser at bestandene av kysttorsk er truet, og det er foreslått en gjenoppbyggingsplan i nord. Vi anbefaler at miljøeffekter av torskeoppdrett inkluderes i arbeidet med gjennoppbyggingsplanen. Vi anbefaler videre å tette kunnskapshull knyttet til økologi og livshistorie hos kysttorsk i nord. Lokale gytefelt langs hele kysten, spesielt sårbare fjordbestander, bør fortsatt beskyttes mot torskeoppdrett. Det bør også vurderes restriksjoner mot flytting og levendelagring av torsk nær gytefelt.

b) Inntil bedre kunnskap foreligger, anbefaler vi at beite- og oppvekstområder i nærhet av gytefelt i indre fjord med høy grad av retensjon, lokal bunnslåing av larver og sårbare bestander gis beskyttelse.

c) Kunnskapen om effekten av genetiske interaksjoner mellom domestisert oppdrettstorsk og villtorsk er i stor grad manglende. Vi har imidlertid mye kunnskap om negative effekter av rømt oppdrettslaks. Risikoprofilen for torsk antas å være høyere, spesielt for svake bestander av kysttorsk, og vil avhenge av hvor stort presset fra oppdrettspopulasjonen er i forhold til størrelsen av lokale bestander, samt grad av domestisering og genetisk avstand til villtorsken. I tillegg både rømmer og yter oppdrettstorsk i merd, og det finnes ikke barrierer mellom generasjoner hos en rein marin art som torsk. Ved å bruke steril torsk i oppdrett elimineres risikoen for genetiske interaksjoner, og vi anbefaler at bruk av steril torsk utredes».

Havforskningsinstituttes konklusjon er: «Oppdrett av torsk har en høy risikoprofil: Bestandene av kysttorsk er svekket, og det er lite kunnskap om hvordan seks-syv generasjoner domestisert oppdrettstorsk vil interagere med vill kysttorsk. Risikoen knyttet til torskeoppdrett er i stor grad avhengig av tildelt kapasitet og plassering av anleggene: * Gyting i merd i betydelige mengder. * Spredning av egg og larver til gytefelt samt gyte-og oppvekstområder. *Rømming. * Sykdom-potensielle overraskelser. Risikoen vurderes å være lav sør for 62 grader nord, moderat nord for 67 grader nord og høy mellom 62 grader nord og 67 grader nord.

Fiskerikommunen Senja, må først og fremst ta vare på villtorsken. Det må være en god målsetting for en fiskerikommune

La oss gå til forskningen, å se til hva forskere i Havforskningsinstituttet sier: I en artikkel, produsert av Havforskningsinstituttet, kalt, «Tema. Torskeoppdrett», sies det som en konklusjon:

«De største utfordringene ved torskeoppdrett er sykdom (Francisellose), faren for at torsken rømmer fra merdene, og mulig genetisk påvirkning på villfisk. Blant annet kan befruktede egg fra oppdrettstorsken drive ut av merdene, og overleve til kjønnsmoden alder.» Publisert 26.05.19201. Oppdatert 24.03.2023.

Videre sier rapporten: «Oppdrettstorsk som blir kjønnsmoden før den slaktes, kan gyte i merdene. Studier har vist at befruktede egg fra til kjønnsmoden oppdrettstorsk vil unnslippe merdene og overleve til kjønnsmoden torsk, som igjen vil bidra til gyting på gytefeltene. Gener fra oppdrettstorsken vil derfor enkelt kunne spres uten at oppdrettstorsken faktisk rømmer fra merdene».

«Det er vist at torsk med opphav fra gyting i merd, gyter med hverandre, men det er ikke påvist med statistisk sikkerhet at torsk fra merd har gytt med villtorsk. Studier fra tankforsøk og merkeforsøk på gytefelt med oppdrettstorsk og villtorsk har imidlertid vist at det er sannsynlig at gyting kan skje mellom vill-og oppdrettstorsk».

«Et tidligere prosjekt med genetisk merket torsk, viste at rømt oppdrettstorsk ble funnet igjen på gytefeltene i gytetiden, og at avkom av disse fiskene ble observert i oppvekstområdene for yngelen».

Gudmund R. Johansen Foto: Trond Sandnes

I et tidligere innlegg i Folkebladet, av en investor, ble det hevdet at lysregulering ved merda sørget for å regulere gytinga. Slik at vi behøver ikke å bekymre oss for ukontrollert gyting. Er dette sant? Nei. Samme person har også en spesiell sammenlikning med visse forhold i landbruket.

Men i lakseoppdrett i sjø, i åpen mære, slippes fortsatt all avføring og alle forrester rett ut i sjøen. Men i landbruket er gårdbrukerne pålagt til å ha tette gjødselkjellerporter. Og oppsamlingskum for siloavrenningen. Om ca ti år må alle som har melkekyr, ha ominnredet fjøsene sine til løsdrift, av dyrevelferdsgrunner. Og for dyra er dette svært bra. Mens millioner av laks dør i mærene. I 2022 døde 58 millioner laks i mærene (Kilde: Havforskningsinstituttet).

Rapporten fra Havforskningsinstituttet sier om dette med lysregulering:

«Kjønnsmodning hos torsk er vanskeligere å hindre ved bruk av lys utendørs enn det som er tilfelle for oppdrettslaks. Forsøk utført på HI viste at modning kunne stoppes når fisken gikk i kar på land. I kar som var helt tildekket. Men den (kjønnsmodningen) ble kun forsinket, og ikke stoppet hos torsk som ble holdt i merd. Gyting kan derfor skje selv om det blir brukt lys».

Videre i rapporten: «Kjønnsmodningen kan til en viss grad kontrolleres av lys, men i merd klarer man foreløpig ikke dette 100 prosent. Når torsken blir husdyr på samme måte som laksen, vil genene for de egenskapene vi ønsker at oppdrettstorsken skal ha, (domestisering) bli forskjellig fra villtorskens gener».

Domestisering betyr temming. (min anmerkning). En domestisert torsk? En torsk som er mer rolig og bedagelig enn villtorsken. Altså en temmet torsk. Hva dersom den overfører sine gener til villtorsken? Til en torskestamme som allerede er på retur. Hva skjer da?

Når søknader om torskeoppdretts-konsesjoner skal undergis en politisk behandling, er det viktig at man setter seg inn i hva forskningsmiljøet sier om torskeoppdrett. Og om man, klokelig nok, må si nei, er det jo helt ok. Fordi dette er en næring vi ikke behøver å ha i fiskerilandet Norge. Iallfall ikke enda.

Vurdert ut fra hva forskninga sier: Fiskerikommunen Senja, må først og fremst ta vare på villtorsken. Det må være en god målsetting for en fiskerikommune.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her