Det hendte i disse dager

…at det gikk ut en befaling til de aller rikeste om å betale skatt.

Nå skylder både Lerøy og SalMar permitteringer på lakseskatten, selv om vilkårlige prissvingninger kan forklare bildet.

Den som har prøvd å stille kritiske spørsmål rundt misjonspraksisen til et konservativt religiøst miljø, vet at sånt ikke er åpent for debatt. Enten folder du hendene og synger med, ellers holder du kjeft. Ikke ulikt mekanismen i den næringspolitiske vekkelsesbølgen som nå skyller over Nord-Norge. Regjeringas forslag om at oppdrettsmillionærene skal bidra ekstra til fellesskapet, ble umiddelbart stemplet som veien til Mørkets Kjeller.

Et fandens verk som flere ordførere, som samtidig avslørte seg som næringas lojale disipler, kastet eder og galle over fra sine prekestoler. I symbiotisk samklang med næringa befalte kommuneledelser at hele forsamlingen måtte gjøre opprør mot styggedommen.

Ordførerne ville slett ikke ha skattekroner fra næringa inn i sine budsjett. Skrapede kommunekasser ble heller tømt på å kjøpe alternative regnestykker. Tall som sa at de aller rikeste, som skatten er myntet på, vil dø og aldri gjenoppstå om de ofres på skattekorset.

Lakselobbyen har ubegrensede budsjetter og de beste folkene på mediestrategi. Bare timer etter at skatteforslaget var presentert, lanserte de påstanden om at et kystopprør var i emning. «Hæ, hvilket opprør?» undret man i de stille fjordene. Men før noen rakk å formulere et oppfølgingsspørsmål, var disiplene kalt inn til riksdekkende debatter der de gjentok at opprøret for å redde kystsamfunnenes frelser fra pinsel og død, var reelt. Staten måtte vise nåde for nå sto hele Nord-Norge for fall, kunne vi forskrekket høre.

Skikkelig smart, det skal kommunikatørene for oppdretten ha. For når noe gjentas og insisteres på av de riktige folkene, etableres bildet som en sannhet. Det faktum at svært mange har beklaget seg over oppdrettsindustriens urimelige beslag av areal, forurensing og urettferdige næringsfordeler, druknet i høylytt tungetale. Sånn er det med religiøse vekkelsesbølger. De styres av emosjoner, skrekkvisjoner og predikanter med makt.

Man kan undres hvor mange henvendelser disse ordførerne mottok fra oppdrettslobbyen, det første døgnet etter at skatteforslaget ble lagt fram. Trykket var i alle fall så voldsomt at flere av dem ikke vurderte å diskutere dette i kommunenes politiske organer, før de agerte. Sånt som de egentlig er valgt til å gjøre. Lojaliteten til næringa var så total at ordførerne sto i kø for å sparke egen partiledelse mot sperregrensa. Man skal som kjent ikke ha mer enn en gud.

Siden har det likevel gått fryktelig dårlig for næringa. Selv om denne skattetrusselen fremdeles bare er et forslag. Sist ut med permitteringer var Lerøys filetfabrikk på Skjervøy, og SalMar på Senja. Bare på grunn av den skrekkelige lakseskatten, kunne bedriftene bedyre.

Det de begge unnlot å nevne, var at det finnes andre faktorer som gjør fileteksport mindre attraktivt om dagen. Aquafakta.no presenterer fiskeindustriens eksportpriser. I ukene før permitteringen ser man der at prisdifferansen mellom hel laks og laksefilet minket. Rundt 80,- kr per kg for hel laks med hode betalte markedet, versus 115,- for filet. Hvilket gjør det mindre lønnsomt å filetere før salg.

Dermed er det kroner å spare på å permittere filetskjærere og selge fisken hel. Det er ganske vanlig at det permitteres i fiskeindustrien på grunn av flyktige prisendringer, men nå får lakseskatten beleilig nok skylda. Samtidig er Lerøy og SalMar neste selvmedlidende gigantkonsern som korsfester seg selv under medienes flombelysning.

Er man sterk nok i trua, ser man fanden overalt og det står skatt i panna hans. Særlig rasjonelt er det ikke da vi setter pris på velferdsstans helsetjenester, skoler, kulturhus og offentlige veinett. Men et vekkelsesmøte er ikke like triggende om vi blander inn en masse gørr rasjonalitet. Fakta og argumenter. En åndelig leder får folk til å føle. Hengi seg og frykte de ikke troende. De negative og næringsfientlige idiotene.

Noen mener at den vanvittige makten og regien oppdrettsnæringa har over politikere og arbeidsplasser beviser at Nord-Norge har gjort seg alt for avhengig av oppdrett. Godt poeng. Ett annet poeng er at det ikke er så mange andre enn næringa sjøl, som ønsker at oppdrettsindustrien skal fortsette å ekspandere grenseløst. Varslene om at noen investeringer er satt på vent er gode nyheter for både villfisk og annet maritimt liv, kystfiskere og folk som liker å bo eller ferdes i sunn natur.

Og alle andre næringer som skatter og som gjerne utvikler seg under rettferdige premisser. Fri oss fra mantraet om at bare oppdrettsindustrien kan gi oss daglige arbeidsplasser. Det er overtro og løgn. Og akkurat den forestillingen oppdrettslobbyen tjener på å etablere, før de i neste runde trygler kommuner på konkursens rand, om enda mer kollekt.