Finnes det noen oppskrift på god eldreomsorg, og hva er i så fall ingrediensene? For en som befinner seg midt i eldrebølgen, og er rimelig samfunnsengasjert, er det kanskje ikke rart at «stoffet» er på dagsorden.
For å kunne gi et svar på ovenfor nevnte spørsmål har jeg gått til erfaringer og kunnskaper jeg selvsagt ikke har. Her vil jeg referere hva en erfaren leder av et sykehjem selv beskriver, og viser blant annet til et dansk sykehjem — Lotte sykehjem. Der peker han på at det nok vil være mange forslag. Noen vil peke på høy faglig kompetanse, tilrettelagte og moderne lokaler, store rom, egne sanserom/sansehager, nyttig velferdsteknologi og gode arbeidsbestemmelser. Dette er nok viktige faktorer, men kan det likevel være helt andre ting som er avgjørende?
På slutten av 80-tallet snudde vedkommende eier/leder av det danske sykehjemmet på hodet, og stilte seg selv det viktige spørsmålet: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjemmet?» Og kom til sin overraskelse til at svaret ble nei. Hun stilte så det samme spørsmålet til sine ansatte, og de hadde samme svar. De jobbet med andre ord på et sykehjem de selv ikke ville benyttet! Da måtte noe gjøres.
Jeg skal ikke gå inn på alt som ble endret her, men det viktigste var at man satte beboeren i sentrum, og la tilbudet opp som man selv ville ønsket det. De brydde seg minst om bygningskropp, i stedet valgte de å fokusere på innholdet i tjenesten, som nærhet, mat og aktivitet. De kuttet også mye byråkrati, tiden skulle brukes med beboerne. Dette sykehjemmet var på den tiden forholdsvis lite, og det gjorde at alle ble godt kjent med hverandre, både beboere, pårørende og ansatte.
Så spørs det om kommunene vil følge opp, det gjenstår å se
Mange rutiner ble endret , blant annet legge tider for kvelden, og kokkene snakket med beboerne om maten og menyen ble lagt opp etter beboernes egne ønsker. Hjemmet fikk mange lovord, og det fikk mange jobbsøkere og alle som kom inn og ble ansatt, var svært dedikerte. Det gjorde det enklere å opprettholde den gode ånden, og sykefraværet sank fra ca 14 prosent til 0,8 prosent!
Vedkommende leder konkluderer omtrent slik: Trivsel måles gjerne i nærhet og kontakt, og muligheten til selv å styre egen hverdag, selv om man bor på hjem med andre. God mat og varierte aktiviteter er faktorer som bidrar til økt livskvalitet, og små og koselige omgivelser er kanskje viktigere enn store og moderne rom, ikke minst er nok det å bli sett på som et medmenneske og ikke som en pasient er avgjørende for selvfølelsen.
Hans avsluttende kommentar er tankevekkende: «Vi har alle et ansvar for å skape en god eldreomsorg , enten det er som leder av et sykehjem, ansatt, politiker eller velger. Våre eldre fortjener å få en god avslutning på sitt liv, det er tross alt de siste årene de har igjen å leve, hvis ikke den tiden blir bra får vi ingen sjanse til å gjøre det om igjen».
Så til de hjemlige forhold: I 2017-2018 lanserte Solberg-regjeringen kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet» , som kommunene skulle delta i. Blant annen er det i reformen avsatt midler til å søke på for å tilbakeføre kjøkkenfunksjonene som ble lagt ned over en lav sko. Dessuten påpekes de tre viktige faktorer som det bør legges ressurser inn i, nemlig aktivitet, mat og fellesskap.
Så spørs det om kommunene vil følge opp, det gjenstår å se.