I Sør-Norge finnes det faktisk jordboere som innbiller seg at vi her nord slipper billig unna med våre rimelige strømregninger. At vi i praksis har tilnærmelsesvis gratis strøm. Videre påstår de at slik unnasluntring fra fellesskapets sosiale normer og regler bør avstraffes. Da helst med dyrere strøm. Fremdeles i nord.

Kjære alle søringer! Jeg har et budskap til dere: Virkeligheten befinner seg milevis unna deres tørre plener og brennhete soldager — både geografisk og sjelelig. Ja, her snakker vi faktisk om to forskjellige galakser! Og her kommer forklaringa:

I Nord-Norge er vannmagasinene så fulle at de buler ut som ølmager på Oktoberfesten i München! Det kommer av at det regner gjennom 50 prosent av årets dager. Og den andre halvparten? Da snør det. Vi kan ikke føre en samtale utendørs, fordi vi får kjeften full av regnvann så snart vi åpner den. Vindkastene forandrer rockesveis til sidesveis, selv på skallete gubber, og stokker om på utemøbler av hjertens lyst, helt til de minner om tannstillinga til en bråkmaker med kort lunte på en god gammeldags bygdefest. Sånn er sommeren i nord. Kort er den også. Bøyer du deg ned for å knyte skolissene, kan den allerede være over.

De tre andre årstidene er alltid verre. Uten unntak. Skjønt det hender jo at vinteren hiver våren av i fart, som en «melsekk» på to bein fra en mafiabil. Den bare forsvinner, og ingen vet helt når eller om den vil vise seg igjen. Så til neste år kan det muligens være våren 1956 som dukker opp.

I skrivende stund regner det også sør i kongeriket. Og da er som kjent helvete løs. Krise!

Her om dagen hadde VG forsøkt seg på et ordspill mellom to bilder på en helside — ett fra Tromsø, der våte nordlendinger hutret i regnet, mens tre smilende sørnorske jenter koset seg i solstolene på det andre fotografiet. «Vær sin smak», stod det å lese. (Altså hver byttet ut med vær). Nå ja, det kan formodes at temperaturen steg et par grader (i alle fall under topplokket) da folk her nord leste dette.

Et komikerpar fra hovedstaden vitset i vinter om strømprisene, der mangel på godvær i nord ble harselert med. Infrastruktur, kultur og andre goder, og tydeligvis en graverende mangel på sådan, ble trukket fram som utmerkede grunner til å holde seg sørpå. De ville mye heller betale dyre strømregninger enn å nedlate seg til å pakke tannbørsten og dra nordover. Ja, da var det faktisk bedre å betale et enda høyere strømbeløp – mente de. Så kom ikke å si at drømmer ikke blir oppfylt.

REGN: «Eller som en tidligere sambygding av meg en gang sa det: «Vi har et veldig stabilt vér her nord. Det regne KVÆR dag!» Foto: Ronald Johansen, iTromsø

Hva sier så våre kjære venner i politikken til alt dette? Høyres Erna Solberg (fra Bergen) — ja, hun som satte rekord i antall statsråder fra hjemfylket i sin første regjering – ytrer seg i en retning hvor skjevhetene må rettes opp i, og at det skal betales like mye i nord som i sør. Minst. Hvorpå representanter fra Sp og Ap parerer: Nei, det blir ikke billigere strøm i sør om nordlendingene og trønderne betaler mer. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) slår fast at «norsk vannkraft er viktig for stabiliteten i Europa», og at usikkerheten med gassleveranser til vinteren — jamfør luringen Putin og hans formodentlige planer om kvelertak på gassrørene – gjør at vi i Norge «ikke bare kan tenke på oss selv».

STABILITET?: «Nei, det blir ikke billigere strøm i sør om nordlendingene og trønderne betaler mer. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) slår fast at «norsk vannkraft er viktig for stabiliteten i Europa». Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB

Og der står saken. Vel, det er selvfølgelig ikke riktig at privatpersoner så vel som næringsliv i sør får slamret skyhøye strømregninger i trynet. Slett ikke bra. Rettferdighetssansen burde antakelig være listet opp som en av menneskets sterkeste sanser, for den trumfer det meste. Folk flest blir rett og slett forbannet over ujevnheter. Denne gang er det altså søringenes tur. Punkt 1: De betaler for mye. Punkt 2: Nordlendingene betaler for lite. Og det foresvever oss at det andre punktet smerter mest.

Denne sommeren har Østlandet —eller «store deler av landet» som det ofte heter seg i riksavisenes spalter, samt TV2 — vært velsignet med et elskverdig antall soltimer og rent ut sagt sjarmerende temperaturer, både i luft og vann. Skogbrannfarens symboler har limt seg fast på fjernsynets værkart, og ikke et levende vesen på breddegradene i sør har brydd seg det spøtt om et, skal vi si, noe vekslende sommervær lenger nord i vårt langstrakte land. Eller som en tidligere sambygding av meg en gang sa det: «Vi har et veldig stabilt vér her nord. Det regne KVÆR dag!»

TEMPERATUR: «Vær sin smak», stod det å lese. (Altså hver byttet ut med vær). Nå ja, det kan formodes at temperaturen steg et par grader (i alle fall under topplokket) da folk her nord leste dette». Foto: Faksimile fra VG

I skrivende stund regner det også sør i kongeriket. Og da er som kjent helvete løs. Krise! Man skulle tro at vanndråper over knusktørre åkrer og solsvidde hager ble tatt imot med lovprisninger, åpne armer og andre former for dypfølte takksigelser. Men, nei. Det kommer visstnok for mye nedbør på for kort tid — ledsaget av lyn og tordenbrak i en slik skala at man er fristet til å tro at det er Vår Herre som kremter fra oven, og ber søringene dempe sin jammer. Ja, man kan bli religiøs av mindre.

Og mens det strøs solcellepanel over hustakene, og hugges vinterved i sør over en lav øks — ja, det blir nok tomme vedlager å høre om i media utpå senhøsten — sender vi våre muntre tanker til neste års prøvelser i verdens rikeste land. (Eller i hvert fall ett av dem). Hva blir det neste? For sterk sennep, for søt sjokolade, for mye mygg, for myk softis? Ja, det venter sannsynligvis store prøvelser på oss i ikke altfor fjern framtid. Så her er det bare å ruste seg.

Eller vi kan gå en tur i skogen og la fuglekvitringa finne øregangene våre — fjernt fra kraftpriser og hvalrosser, og andre uløselige verdensproblem. Sol eller regn, spiller ingen rolle. Ut skal vi. Uten å klage. Må bare betale siste strømregning først. Hmmm, den var visst overkommelig, ser det ut for.