Til tross for et flertall i Stortinget for å avkriminalisere besittelse av narkotika til eget bruk for rusavhengige, klarte ikke politikerne i vår lovgivende forsamling å enes om en lovendring. Nå tar Riksadvokaten grep – og beordrer politiet å stoppe straffeforfølgningen i slike tilfeller.

Den såkalte rusreformen skapte mye diskusjon da den i fjor vår ble lagt fram av Regjeringen Solberg, med daværende helseminister Bent Høie (H) i spissen. Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Dessverre endte det med at reformen ble nedstemt i Stortinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte begge imot reformforslaget, men ga samtidig støtte til tanken om at langvarige rusavhengige ikke burde straffes for befatning av mindre mengder stoff til eget bruk.

Tidligere i vår ble spørsmålet prøvet for Høyesteretts ankeutvalg, i en sak der en langvarig rusavhengig var pågrepet med fire gram heroin, noe som tilsvarte fire dagers forbruk for tiltalte. Og der politikerne altså ikke har klart å samle seg om en lovendring, har landets øverste domstol nå valgt å ta innover seg det faktum at det rådende synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg.

I kjennelsen slås det fast at rusavhengige straffritt skal kunne oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk, eller helt konkret: «at rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain til egen bruk heretter i alminnelighet skal føre til straffutmålingsfrafall (…). Det samme gjelder selve bruken av stoffene».

I praksis vil dette bety at påtalemyndigheten fra nå av skal unnlate å fremme denne typen narkotikasaker for retten, samtidig som straffen for rusavhengige som tas med noe større stoffmengder blir noe mildere enn den er i dag.

Avgjørelsen i Høyesterett får store konsekvenser for hvordan politi og påtalemyndighet fremover skal håndtere saker som omfatter mindre narkotikabeslag hos rusavhengige. Nylig sendte Riksadvokaten ut nye retningslinjer til alle landets politidistrikter og statsadvokatembeter, der det i et tilhørende notat heter: «En lojal oppfølging av Høyesteretts fortolkning av lovgiverviljen fordrer en tilsvarende vesentlig omlegging i påtalemyndighetens avgjørelser og forslag til straffutmåling i lignende straffesaker.»

Riksadvokaten slår fast at saker som omfatter rusavhengiges bruk av narkotika, eller kjøp, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk, ikke lenger skal bringes inn for domstolene, men avgjøres med en ubetinget påtaleunnlatelse. Samtidig minnes det om at det ikke er noen generell plikt for politiet til å opprette straffesak i mindre alvorlige narkotikasaker.

Ingen kan være i tvil om at rusavhengighet er et voldsomt samfunnsproblem. Hvert år dør det pluss/minus 250 mennesker av overdoser i Norge. Selv om landets øverste domstol bare bekrefter den rådende tanken om at straff for langvarige rusavhengige er en blindgate, er avgjørelsen like fullt et konkret skritt på vei mot en mer human ruspolitikk her til lands. Det er en stadfestelse av at rusavhengige ikke blir kurert av straff, men at det de trenger, er helsemessig behandling.

Med rusavhengighet følger ikke bare alvorlig sykdom, annen kriminalitet, en kontinuerlig frykt for politimyndighetene og – dessverre ofte – et kort liv. I kjølvannet av deres avhengighet følger også store offentlige utgifter, og ikke minst: ødelagte familier og utslitte pårørende.

Den straffeendringen vi nå er vitne til, er et skritt på veien mot å avkriminalisere rusavhengighet, og vil forhåpentligvis også bedre kunne tilrettelegge for helsemessig behandling. Kursendringen i strafferetten gir likevel ikke i seg selv noe bedre tilbud for landets rusavhengige, eller mulighet til å komme seg ut av elendigheten. Våre folkevalgte har fortsatt et stort ansvar for å sørge for at denne store gruppen syke mennesker får et langt bedre helsetilbud enn de har i dag, med målsetting om rehabilitering og reintegrering i samfunnet.