Ferdselsforbud? Turistskatt? Krav om sertifiserte fjellguider? Noe må gjøres for å stoppe galskapen i vår nådeløse natur her nord. Etter fire dødsfall på få dager bør det være innlysende for alle som utfordrer skredutsatte fjell — enten det er utenlandske turister eller adrenalinkåte nordmenn, med eller uten lokalkunnskaper: Dette kan ikke fortsette.

Hovedårsaken er at det går liv. Men det utsetter også andre for stor fare; Redningsmannskaper og helsearbeidere. Og det koster samfunnet store penger; Overlege Mads Gilbert anslår at en enkelt redningsaksjon med bruk av helikopter kan koste over èn million kroner. Og selv om det den nordnorske fjellheimen er attraktiv for adrenalinjegere fra hele kloden, og det gir klingende mynt i kassa for reiselivsbransjen, må det tas politiske grep for å få kontroll:

Fordi det blir stadig flere topptur-frelste. Fordi det virker som ingen topp eller fjellside er uoppnåelig eller krevende nok. Fordi skredulykker er utrolig krevende for små lokalsamfunn, helsevesen og frivillige redningsmannskaper, som i Lyngen akkurat nå. Og fordi det setter andre folks liv i fare. At det koster samfunnet mye penger er ikke avgjørende, og må aldri bli et tema når folk er i nød. Men vi må ta diskusjonen.

Også diskusjonen om at det ikke er bra at Lyngen, Tromsø og Senja blir kjent som turområder som domineres av adrenalinjegere med høy risikovilje. At den nordnorske fjellheimen inviterer til dødelig turisme er elendig reklame.

Men kanskje bør du som utfordrer skjebnen tenke på andre enn deg selv?

Men hva kan vi egentlig gjøre for å regulere folks bevegelser i Guds frie natur, og spesielt i den delen av naturen som vi ikke bør oppsøke på enkelte tider av året? Ferdselsforbud er drøftet. Politimester Astrid Nilsen i Troms sier at politiet nå har vurdert et generelt ferdselsforbud i fjellene i Troms på grunn av farlige forhold, mange skred og påsken som står for døra.

Men konklusjonen er at politiet ikke har adgang til å legge et generelt ferdselsforbud i fjellene, og at de ikke kan ta ansvar for å følge opp et slikt forbud.

En turistskatt, som er vanlig andre steder i Europa, er igjen blitt tema. Det vil neppe stoppe jakten på attraktive toppturer, men vil kanskje få noen til å tenke seg ekstra godt om før de booker reise, opphold og guide — og det vil i alle fall bidra til å finansiere kostbare redningsoperasjoner.

Så lander vi, forhåpentligvis på begge beina, på det som er enklest og mest effektivt å gjennomføre: Et krav om at fjellguider er sertifisert, og at denne sertifiseringa stiller strengere krav til guidene enn tilfellet er nå. Disse kravene må selvsagt også gjelde utenlandske guider. Ved flere tilfeller, senest på Kvænan på Senja sist helg da tre ble tatt av ras, var det utenlandske guider i sving. De kan sikkert jobben sin, og mange av dem kjenner også den nordnorske fjellheimen godt. Men bare en sertifisering kan gjøre at vi er trygge på at det gjelder alle som skal ha med seg folk på tur.

Vi bor i Norges mest skredutsatte fylke. Siden årtusenskiftet har 50 mennesker mistet livet i skred- og fallulykker i fjellene i fylket. Ingen andre steder i Norge blir flere tatt av skred enn her i Troms, og statistikken er blitt betydelig styggere de siste dagene. Og dette handler ikke om Lyngsalpene. De høyeste fjellene på Senja og i Tromsø-området stiller langt på vei i samme kategori. De er nådeløse. Det har vi sett før, og det så vi sist helg på Kvænan på Sør-Senja.

På vei inn i påskehøytida ser værmeldingen bra ut, og svært mange beveger seg til fjells. Men vi vet at forholdene er spesielt krevende akkurat nå i mange fjellområder. Rasfaren kan være stor så fort vi beveger oss i terreng med mer en 30 graders helling.

At noen trigges av risiko er ikke noen å gjøre med. Men kanskje bør du som utfordrer skjebnen tenke på andre enn deg selv?