Kjernen i 22. juli-markeringene er et oppgjør med det farlige hatet, det som bryter ned sperrene mot dødbringende terror. Hatet kan dyrkes frem som ideologisk eller religiøs ekstremisme med høyst forskjellige merkelapper. For 22. juli-drapsmannen var det forestillingen om en multikulturell invasjon i Europa som etter hvert eliminerte vurderingsevnen. 25. juni-drapsmannen så, sannsynligvis, de skeives Pride-feiring som en trussel. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) trakk en parallell mellom de to hendelsene under årets minnemarkering i Regjeringskvartalet, der bomben sprang i 2011.

Mens gjerningspersonen den gangen var en høyreekstremist, tyder mye på at en islamistisk ekstremist var på ferde i Oslo for en måned siden. Mens Støre i fjor appellerte til den politiske høyresiden om å trekke klare grenser mot høyreekstremisme, henvendte han seg fredag til «det store moderate flertallet i det muslimske miljøet» som han ba «snakke ut mot både holdningen og handlingen» bak Pride-skytingen – med tydelighet overfor dem som «lytter spesielt til dere». Tilsvarende anmodninger kom fra flere hold etter hendelsen, og noen muslimske organisasjoner kan ha større behov for en ny påminnelse enn andre.

Meningsbrytningene som kjennetegner et demokrati må skje på en måte som ikke gir spillerom for ekstremisme, usunn polarisering basert på konspirasjonsteorier, hatmeldinger og drapstrusler

Det nærliggende, elleve år gamle mottoet «Aldri mer 22. juli» krever en målbevisst innsats, forsiktig sagt. Med det rasistisk motiverte drapet og det heldigvis mislykkede angrepet mot moskeen i Bærum har Norge sett tre terroraksjoner på elleve år. Og under årets minnemarkering har vi PSTs høyeste trusselnivå utenom en angrepssituasjon og forlenget politibevæpning. Det er ikke grunn til å hausse opp en generell frykt i befolkningen, men det står heller ikke til å nekte at mange mennesker opplever en utrygghet, ikke minst i skeive miljøer.

Som statsministeren poengterte, er retten til å ha sine meninger, sin tro og til å elske den man vil, innen rettsstatens rammer, noe som må forsvares aktivt. Da må de meningsbrytningene som kjennetegner et demokrati skje på en måte som ikke gir spillerom for ekstremisme, usunn polarisering basert på konspirasjonsteorier, hatmeldinger og drapstrusler – og grobunn for handlinger. Det oppgjøret som får særlig oppmerksomhet 22. juli, må foretas hver dag hele året.

MINILEDER

Skatt, sett med sjørøverøyne

I en sommerundersøkelse gjort av Dagbladet svarer sju av ti at de mener de rikeste bør skattlegges hardere. Som man roper i skogen får man svar — for hvem er nå egentlig denne gruppen «de rikeste»?

Hiv o hoi, snart er skatten vår — det er tydelig at mange ser på skatt med sjørøverøyne.