Det er svært gledelig at UNN-styret, etter flere runder og omkamp, snudde i spørsmålet om hvor nytt bygg for rus og psykisk helse skal ligge, og at det nå er avgjort at det blir nytt bygg på Åsgård i Tromsø. Som et styremedlem sa underveis i det historiske styremøtet tirsdags kveld, ville neppe noen av de involverte oppleve å ta en større avgjørelse fra styrehold.
Utfallet av denne saken berører utrolig mange, da det i praksis handler om hvordan både kommunen og regionen Troms og Finnmark skal rigge seg for det psykiske helsevernet i uoverskuelig fremtid.
Siden forrige runde, da et flertall på åtte mot fire stemmer stemte for å legge et fremtidig bygg for psykisk helse- og rusbehandling til Breivika, var det tirsdag et enstemmig styre som stemte for det diametralt motsatte, altså at man ikke skal flytte, men heller bygge nytt på Åsgård.
Forrige gang var det mye underlig argumentasjon for å flytte, blant annet at man skulle skåne de ansatte og pasienter for stigmatisering det angivelig var og er ved å jobbe og å være pasient ved Åsgård. Det tyngste argumentet var likevel at man ønsket geografisk og fysisk å samordne psykisk og somatisk helse på ett område, da man mente dette ville være det beste for både pasienter og fagmiljø.
Hensynet til pasientene ble tunga på vektskålen
Poenget med stigmatisering falt fullstendig på sin egen urimelighet, all den tid både ansatte, pasienter og pårørende hevdet at det motsatte var tilfelle. Når det gjelder de antatte fordelene man vil få ved å samordne somatikk og psykisk helse innenfor et tettere geografisk område, er også dette et poeng som har blitt tilbakevist, ikke minst siden man hadde måttet bygge sikkerhetsposten en kilometer unna de andre postene.
Det er heller ikke slik at det per i dag ikke er et samarbeid mellom psykisk og somatisk helse. Det eksisterer i aller høyeste grad, men det er også bra at det i styrets vedtak ligger føringer for å utbedre og sikre dette ytterligere.
Ei heller er det slik at man i dag har spinnville avstander mellom de to byggene. Det tar per nå et kvarter å komme seg mellom dem, og om avstanden ble kappet ned til 50 meter og én kilometer (Sikkerhetsposten), hadde ikke det i seg selv vært noen garanti for bedre samarbeid mellom de to. At fagmiljøene må samarbeide tettere og forsterke kulturen dem mellom er en utfordring som uansett må tas tak i.
At sykehusdirektør Anita Schumacher valgte å snu i saken har nok vært svært viktig. Schumacher påpekte at både fagfolk og brukerorganisasjoner har understreket betydningen av uterommet på Åsgård, og at dette alternativet i sum var best. Hensynet til pasientene ble tunga på vektskålen. Hennes u-sving, og nye innstilling til styret, har nok vært av vesentlig betydning, og hun fortjener ros for dette. Det er så visst ingen skam å snu.
Minileder: Bank i bordet
Jens Stoltenberg fortsetter ett år ekstra som generalsekretær i Nato, og trekker seg fra stillingen som sentralbanksjef.
Krig er viktigere enn bank.