Einar Sørensen (ES) skriver i Nordnorsk Debatt 9. jan 2023 om en utvidet Tromsbane. Han har som alltid vektige synspunkter på nordnorsk samferdsel, blant annet ut fra to referanser i saken.
Av disse to bør utredningen ved Sparebanken Nord-Norge/Kunnskapsbanken Nord-Norge (KBNN): «Næringslivets behov for transportinfrastruktur i Nord-Norge» kommenteres. Denne er utført av konsulentfirmaet Menon Economics. KBNN mener å representere næringslivet i nord, gjennom sin utredning på 102 sider. Men ikke alt virker like vel fundert. Kan derfor ikke underskrive alle konklusjoner ES trekker i forbindelse med disse referansene og annen info.
Årsaken er at jeg fortsatt mener at stambanen gjennom Nord-Norge vil og må være det første grepet vedrørende nordnorsk hovedsamferdsel, når alle behov samordnes og vektes etter sin betydning. Trekker man ut delbehov, vil enkelte av disse klart gi andre svar, men samlet kommer stambanen absolutt først.
Man har for eksempel i KBNNs utredning sett bort fra forhold (se nedenfor) som kan bli svært viktige for framtidig samferdsel. Utelukker derfor ikke at en del av hensikten er å motvirke det som taler for jernbaneutbygging i nord, særlig i forbindelse med pågående KVU-er.
Vi ser altfor ofte at de som utvikler framtidig teknologi har en sterk tendens til å sette forventningene om rask utvikling i litt for gunstig lys. Fusjonskraft er et godt eksempel. Dette er høyst forståelig, ut fra behovet for å skaffe ressurser for videre arbeid. Men teknologisk overoptimisme gir samtidig argumenter for de som av personlige grunner ønsker å bremse utviklingen i enkelte områder.
El-fly, både batteri- og brenselcelledrevne, vil med nåværende teknologi ha så lav energimessig virkningsgrad at de blir uhyggelig dyre i drift, særlig med økende energipriser. De som synes enda høyere priser på flyreiser i nord er OK for å unngå jernbane, anbefales som lektyre «Flyprisene struper distriktene» av Maiken Garder, på ND 17.01.23. De «grønne» prisene blir trolig verre, og med VTOL-fly flyr energiforbruk og priser til topps.
Dette dreier seg ikke om manglende forståelse for ny teknologi, og for at mye av dette med tid og stunder kan og vil overta. Problemet er derimot at både tiden det tar før dette er fullt implementert, og kostnaden dette medfører ressurs- og energimessig, sørger for at områdene i nord vil være et bosettingsmessig ørkenland innen den tid, uten en utbygd stambane.
Troen på at «Det grønne skiftet» skal utvikle seg etter «hei-og-hå-metoden», synes gjennomgripende, mens mange globale eksperter prøver å helle bøttevis av kaldt vann i blodet vårt, ved å fortelle hva vi står overfor. Og når KBNN forteller oss at omkjøring pga. blokkert Kvænangsfjell må skje via Sverige (s. 40), har det utvilsomt gått fort i svingene, der også.
Det er påfallende at jernbanen, et transportsystem som er så godt utviklet og vil gi så godt økonomisk og praktisk resultat, skal motarbeides politisk slik det til nå har vært gjort
Man antar — heldigvis med forbehold— at man skal kunne vurdere effektiviteten for teknologi som ennå ikke er ferdig utviklet, 38 år framover i tid. På den andre siden avviser man velkjent teknologi, som både ressurs- og energimessig etter all sannsynlighet vil være på topp hundre år videre. Derfor henger ikke min logiske sans med. (Men selvsagt, om levitasjon — det å oppheve tyngdeloven for et objekt — blir teknisk mulig, slutter jeg å fremme jernbanen!).
Når KBNN mener de «grønne» lastebiler i 2035 vil ha tatt innersvingen totalt på jernbanen, (s. 4/5 og 43) må de nødvendigvis mene at forholdet energiforbruk pr vektenhet på ca 1:3 mellom tog- og bilfrakt er blitt endret, eller også at energien da er blitt så billig at det ikke betyr noe i totalbildet. Mer tenkelig er vel at energiprisen i 2035 vil gjøre en jernbane enda mer attraktiv for de fleste formål. Lastebiler vil vi uansett trenge, men i mindre omfang i fjerntransport.
En enorm økning av transport med lastebiler, fører dessuten til «collateral damage», som for eksempel kraftig økning av mikroplastspredningen i naturen i sammenheng med dekkslitasjen. Man konstaterer at «Internt i Nord-Norge er vei den foretrukne transportformen» Har det en viss sammenheng med manglende jernbane?
Det refereres til klimaendringer, men uten å stille spørsmålet: Hva med ekstrem nedbør i form av snø? Risikoen for at ganske små endringer i luftstrømmer og temperaturer kan gi enorme snømengder, bør veie tungt i valget mellom vei og jernbane. Jernbanen i våre regioner har blant annet som iboende styrke at den blir liggende ca 50 prosent i tunnel. (Noe som også hjelper miljøet).
Vi har gjennom alle år hatt grundig undervisning i vogntog- og trailerdans, selv under moderate snøforhold. For å vise alvoret bak snøproblemet, har det for eksempel vært målt sesongnedbør som snø på rundt 24 meter i fjellene i British Columbia. Maksimal nedbør som snø 1997-98 i USA var på knapt 29 meter, i ca 1.400 meters høyde. Forskere har også ment at den norrøne bosettingen på Grønland i vikingtida, ble kvalt av snø pga. klimaendring.
En ting har jeg spurt om offentlig flere ganger, uten reaksjon fra noe hold: Hvordan ser man for seg storstilt utbygging og vedlikehold av motorveier, når «det grønne skiftet» vil gjøre asfalt til en knapphetsressurs? Asfaltsjøene er generelt oppbrukt, og storparten av asfalten som brukes nå er restprodukter fra oljeraffineringen. Annet tilsvarende egnet materiale til veibelegg, er ukjent for meg.
Asfalt nyttes også til flyplasser, gater, takbelegg og andre formål. Dette indikerer da — som mye annet — at man ikke ser for seg noen reduksjon i bruken av fossile drivstoffer, men at «det grønne skiftet» går ut på å øke global industriproduksjon og energibruk på andre områder. Slik kan våre yngre få «dra til helvete» på første klasse.
Når det gjelder selvkjørende biler, platooning, (flerbils-«tog» for å spare sjåfører og litt drivstoff), kan vi eksempelvis referere til Austin Russel, sjef for Luminar, selskapet som har topposisjon innen LIDAR (radar i lysspektret). Sammen med AI en kjernefaktor i utviklingen av autonome biler; «Jeg tror biler blir selvkjørende. Men det skjer ikke i år eller neste ti-året. Det er mer et spørsmål om det kan skje i løpet av dette århundre».
USA har hittil tapt flere menneskeliv i troen på at denne autonomien allerede er utviklet.
Så en god nyhet: Fikk nettopp rede på at Arktisk jernbaneforum, som jeg trodde var sovnet, likevel er oppe og går, og jobber bak kulissene. Vil be dem om å bruke media oftere, hvis mulig. Vi er tross alt — iht. meningsmålingene — rundt 80 prosent av velgerne her nord som ønsker banen, og ønsker litt info og oppmuntring midt i det uopphørlige treneringsarbeidet fra sør.
Det er påfallende at jernbanen, et transportsystem som er så godt utviklet og vil gi så godt økonomisk og praktisk resultat, skal motarbeides politisk slik det til nå har vært gjort. Det er et system med potensial for å fungere etter hensikten i hundre år framover. I den situasjonen Norge — og spesielt Nord-Norge — er i nå, skulle man forventet at politikerne snublet i beina til hverandre for å presse fram utbygging raskest mulig. Hvorfor gjør de ikke det?
Politikere i posisjon har som yndlingsuttrykk når noe er galt: «Nei, slik kan vi da ikke ha det!» Helt enig!