Ulvetider — også i Senja?

Vi lever i ulvetider. For demokratiet. I alle himmelretninger fra lille Norge og bittelille Senja kommune ser vi hvordan herskertrang og makt stiller seg i vegen for ytringsfrihet, sannhet og menneskeverd, kjerneverdiene i demokratiet.

Vi er heldige i Norge. Ved hjelp av et godt utvikla valgsystem kan folket velge representanter inn i kommunestyrer, fylkesting og storting. Slik ble 45 representanter i 2019 valgt til å styre Senja kommune. Vi kommer fra åtte forskjellige parti, og vi representerer slik sett et mangfold av meninger og standpunkt til viktige samfunnsspørsmål.

Valgresultat er én ting, men forhandlinger om politiske saker og fordeling av verv er noe annet. Det siste kalles gjerne hestehandel. Ved den skapes grupperingene «posisjonen» og «opposisjonen», i Senja for tida fordelt på 23 og 22 representanter. 23 representanter står m.a.o. bak valgene av ordføreren og varaordføreren, og i prinsippet kunne de også ha tatt lederrollene i alle utvalg. Posisjonen; Sp, Høyre, Frp og KrF, har også flertall i formannskap og de tre hovedutvalgene.

Inndelinga posisjon/opposisjon finnes ikke i det lovverket som styrer oss folkevalgte, heller ikke i de kommunene der man har valgt en parlamentarisk styringsform. Begrepsparet forer opp under en merkelig forståelse om at partiene som sammen danner et flertall ved valg av ordfører m.v. sitter i ei slags «kommuneregjering». De har alltid makta, i stort og i smått. Med den kan de gjøre andre maktesløse.

Hvordan skjer så dette spillet i Senja-politikken? Fra det siste møtet i kommunestyret henter vi fram dette eksemplet:

Ved starten av møtet orienterte ordføreren, slik han skal, om at det var fremma forslag om tre uttalelser. Han stod sjøl bak to av dem, blant annet en uttalelse om grunnrenteskatt for havbruksnæringa. Dette er et politikkfelt prega av sterk lobbyvirksomhet og uenighet. Finansdepartementet har sendt sitt forslag om grunnrenteskatt på høring, blant annet til alle fjord- og kystkommuner, med frist 4.01.2023.

Ordføreren var lite mottakelig for argumentasjon fra SV, Ap og MDG om at det var lite lurt, ja, faktisk udemokratisk å kaste fram et så krevende forslag. Forslaget kom kl. 11.00 på formiddagen, og diskusjon og vedtak ville bli ved slutten av møtet, utpå kvelden etter behandling av en dagsorden med over 20 saker. Kommunestyret burde heller få behandle dette som ei egen sak i møte i november eller desember. Slik ville Senja kommune, den store sjømatkommunen, få gode muligheter for å bygge en uttalelse på kvalitetssikra informasjon og kunnskap. Men dette falt på steingrunn. Behandlinga ble tvunget gjennom uten reell debatt om innholdet. Makta rådde.

Et mindretall bør kanskje ha anledning til å gi til kjenne sitt syn i ei slik sak? Ja, det er åpning for dette gjennom en såkalt protokolltilførsel. Ap hadde på korrekt måte varsla at de ville ta en protokolltilførsel med forklaring på hvorfor de stemte mot uttalelsen. Reglementet for kommunestyret åpner for at ordfører/møteleder på eget grunnlag kan akseptere at en slik merknad blir tatt inn i protokollen, alternativt kan det aksepteres ved at flertallet stemmer for.

Det skjedde igjen, slik SV og MDG tidligere har opplevd ved at en lite forberedt og helt løsrevet uttalelse mot vern av Andfjorden ble lagt på bordet: Posisjonen gikk i gruppemøte og kom tilbake og stemte mot muligheten for å fremme en protokolltilførsel. Slik blokkerer man for ytringsfrihet og meningsmangfold. Uenighet, diskusjon og kvalitetssikring av kunnskap synes å være farlig. Disse folkevalgte ser heller ikke risikoen for å bli handlangere for ensidige og sterke interesser.

Det er fullt mulig å demme opp mot lettvint og dårlig behandling av uttalelser. For det første bør det vurderes om en uttalelse heller bør tas opp og utredes som egen sak. Dette er ordførerens jobb. Det er temmelig opplagt at Senja kommunestyre burde behandle regjeringas grunnrenteforslag som egen sak, slik høringsopplegget nå er. For det andre bør det settes en frist for å fremme forslag til uttalelser fra kommunestyret. Fristen kan for eksempel være fire dager før det aktuelle møtet. Da får de folkevalgte, hver især og partigruppene, anledning til å sette seg inn i det enkelte forslag og forberede seg til en ordentlig og god debatt.

Ordføreren har en særlig rolle for å få dette til å fungere. Han kan ikke sidestilles med en representant som sitter og formulerer et forslag til uttalelse kvelden før et møte eller før en frist er satt. Fra Senja SV venter vi at ordføreren er alle folkevalgtes ordfører. Han har ansvar for å bygge tillit gjennom møteledelse og framelsking av de demokratiske kjerneverdiene. I Senja bør debatt og beslutninger hentes ut fra de lukkede rom.