Fiskerihavnene er avgjørende for å utvikle fiskeri- og sjømatnæringen og opprettholde sterke lokalsamfunn. Nå som staten har overtatt ansvaret, bør det utvikles en ny strategi for havnene.

Da fiskerihavnene ble overført fra Kystverket til fylkeskommunene 1. januar 2020, ble havnene forsømt både faglig og økonomisk. Nå er havnene tilbake på statlige hender, men vandringen mellom forvaltningsnivåene har skapt et handlingsvakuum. Det er på tide med en tydelig kurs.

Begrepet fiskerihavner er egentlig misvisende, siden havnene betjener en svært bred og voksende fiskeri- og sjømatnæring. I disse havnene tas det inn store verdier som skal foredles og videresendes raskt og effektivt til en rekke markeder. I tillegg kommer det stadig flere aktiviteter som kan bidra til både grønne arbeidsplasser og eksportinntekter.

Norske Havner har i lang tid etterspurt en bred gjennomgang av fiskerihavnenes rolle. Disse havnene er ofte svært værutsatte, og har store vedlikeholdsbehov. I tillegg har næringene i havet utviklet seg så mye at det er behov for betydelige oppgraderinger for å kunne betjene de mange næringene som bruker havnene.

Fiskeri- og sjømathavnene følte seg sviktet ved forrige korsvei, og preges i dag av stor usikkerhet

Fiskeri- og sjømatnæringen er i rask endring. Det har blitt færre og større fartøy, noe som gir behov for blant annet landstrøm, alternativ energi, ferskvann og gode systemer for avfallshåndtering. Det er også stort behov for fasiliteter for den minste og mellomstore flåten, enten det er kaier, moloer, flytebrygger eller annen infrastruktur. En av samfunnets mest risikoutsatte yrkesgrupper trenger en trygg arbeidsplass når de kommer i land.

Også havbruksnæringen er i stor endring, og har økende behov for arealer og servicefunksjoner i havn. OECD har anslått at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Det gir et enormt potensial for kystlandet Norge, men det krever også at vi har moderne fiskeri- og sjømathavner som har lagt til rette for utviklingen.

Kjel-Olav Gammesæter Foto: Jill Johannessen

I innspillet til ny Nasjonal transportplan (NTP), har Kystverket påpekt at fiskeri- og sjømathavnene ikke passer inn i målstrukturen til NTP. Derfor foreslår de at det utarbeides en ny strategi for disse havnene sett i lys av den nasjonale fiskeripolitikken.

Det er et veldig godt innspill, og helt i tråd med Norske Havners ønsker om en nasjonal strategi for utvikling av fiskeri- og sjømathavnene. Det vil være ulike synspunkter på hvordan arbeidet skal gjøres, men vi støtter helhjertet opp om et nytt blikk på havnenes rolle i fiskeripolitikken.

Fiskeri- og sjømathavnene følte seg sviktet ved forrige korsvei, og preges i dag av stor usikkerhet. En tydelig nasjonal strategi vil bidra til fornyet tillit og økt vekst.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her