Slå ring om lokalavisa di — den er slett ingen selvfølge. I verdens mest avislesende land er sterke, redaktørstyrte medier en helt grunnleggende verdi i et opplyst demokrati. Slik er det dessverre ikke i urovekkende mange land på kloden. For eksempel i Russland.

Onsdag ble opplagstallene for norske aviser i 2021 offentliggjort. Det er en viktig løypemelding for tilstanden i norske mediehus, fra de minste superlokalavisene til de største riksdekkende mediene. Og det står bra til! Samlet økte avisbransjen i Norge, i alt 234 aviser, sitt opplag med 1,5 prosent, til nesten 2,6 millioner. Det er et helt fenomenalt tall — uten sammenlikning det sterkeste tallet i hele verden i forhold til folketallet.

Etter noen krevende år med opplagsfall og tapte annonseinntekter til spesielt verdensomspennende sosiale mediegiganter som Facebook og Google, holder mediehusene nå fin fart framover. Det bør vi være jublende glade for.

Også Folkebladet er i vekst, spesielt digitalt. Men fortsatt holder svært mange fast i papiravisa. Vi økte opplaget med 175 eksemplarer i fjor, og rundet 6.000-milepælen med et totalopplag på 6.115. Det er også sterke tall, tatt i betraktning at vi dekker en region med 30.000 innbyggere.

Det er godt å se at svært mange russere har avslørt sine egne ledere og tør si det høyt

I Norge er det svært få såkalte «blindsoner» — kommuner og regioner som ikke har et lokalt mediehus som vier innbyggerne oppmerksomhet. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se en annen virkelighet — her er er svært mange bydeler, kommuner og regioner som ikke dekkes i det hele tatt verken av aviser, radio eller TV. Informasjonen er i stor grad basert på offentlige kilder og sosiale medier, med alt det innebærer. Ingen kritiske blikk på politikere og myndigheter. Ingen debatt om viktige samfunnsspørsmål og saker som berører innbyggernes hverdag. Ingen næringslivsnyheter, ingen dekning av sport og kultur, ingen lokale gladsaker. Det er trist, og det er en alvorlig trussel for lokaldemokratiet.

Enda mer alvorlig er det litt lenger øst. Krigen i Ukraina har gjort det overtydelig hva falske nyheter og propaganda kan gjøre med et folk og en nasjon. Det kan rett og slett skape krig og ta livet av mennesker.

Det er rystende å lese hva russiske forfattere, intellektuelle og opposisjonelle har skrevet i blant annet Aftenposten denne uka. Om barn som allerede fra tiårsalder blir innprentet en propaganda som er helt hinsides fakta og virkelighet. Om sensur av medier — om redaktører som må møte i Kreml og i detalj blir instruert hva som kan og ikke kan publiseres — og der sannheten ikke kommer i første rekke, for å si det forsiktig. Og om dekningen av den «militære operasjonen» i Ukraina som handler om russiske soldathelter som redder befolkningen fra nazistiske, narkomane folkeforførere. Det skal sies at også ukrainske medier beskyldes for å drive et propagandaspill og produsere falske nyheter om krigen.

Det er godt å se at svært mange russere har avslørt sine egne ledere og tør si det høyt. Dessverre bor de fleste som skriver og forteller, utenfor Russlands grenser. Og dessverre havner de i fengsel, de som bor i landet og bruker en flik av sin svært begrensede ytringsfrihet eller demonstrerer mot regimet.

Kjernen i dette spillet om informasjon og følgene av manglende ytringsfrihet oppsummerer Dagbladets kommentator Martine Aurdal på en presis måte: «Å nekte oss muligheten til å forstå hverandre er en sikker oppskrift på økte motsetninger. Medisinen mot propaganda er fri presse, ikke sensur».

Hadde myndighetene i Russland, og dessverre flere andre land, tatt dette til seg ville verden vært et bedre sted. Det er nettopp derfor du bør slå ring om redaktørstyrte medier, som din egen lokalavis Folkebladet, som er viktig i kampen for å opprettholde våre demokratiske verdier.

Felles for de norske redaktørstyrte mediene er at de er ledet av redaktører som publiserer nyheter basert på redaksjonelle grunnverdier, som tar både dere lesere og lokalsamfunnet vi lever i på alvor. Vi styrer etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten, to etiske sikkerhetsventiler som gjør at du kan stole på det du leser i lokalavisa di.