Senja kommune og eldreomsorgen: «Så e det på han igjen»

Vår opplevelse av Senja kommune og eldreomsorgen er som refrenget i en velkjent sang av Jan Eggum: «Så e det på han igjen».

Sist administrasjonen i Senja kom med forslaget om å legge ned alle sykehjemmene i de gamle kommunene til fordel for opprettholdelse av sykehjemmene i gamle Lenvik, fikk vi forsikringer fra sentrale politikere om at sykehjemmene skulle bevares. Dette var for syv-åtte måneder siden, etter et enormt engasjement fra befolkningen i de tidligere kommunene. Tilliten til administrasjonen er i ferd med å bli tynnslitt. Hele tiden skal institusjonene i gamle Berg og Torsken bygges ned til fordel for utbygging og oppbygging sentralt i kommunen

Nå heter prosjektet «Heldøgnsomsorg», men er egentlig samme forslag som ble fremmet høsten 2021 og skapte slik furore. Nå er imidlertid forslaget sminket til det ugjenkjennelige. Det skal bygges omsorgsboliger med heldøgns tjenestetilbud. Eldrerådet, noen politikere, representanter for de ansatte og ulike andre aktører ser ut til å ha vært involverte i prosessen. Forslaget begynner å bli vel oversminket, men vi kjenner igjen PWC-rapportens konklusjon og rådmannens forslag til organisering fra i fjor:

Øke antall sykehjemsplasser på Finnsnes med ti og bevaring av sykehjemmet på Stonglandseidet. Sykehjemmet i Rossfjord omgjøres til omsorgsboliger. Sykehjemmene i Sifjord og på Skaland om hjemles til omsorgsplasser. I Gryllefjord skal det fra 2028 bare være hjemmebaserte tjenester. 350 millioner skal brukes til å bygge omsorgsboliger.

Administrasjonen, og deltakerne i prosjektet, mener med denne organiseringen at godt over 30 prosent av brukerne som i dag er på sykehjem ikke egentlig har behov for en slik plass. Medregnet etablering av ti nye sykehjemsplasser på Finnsnes, reduseres antall sykehjemsplasser i kommunen med 55, samtidig som antall omsorgsplasser økes med 76. Samtidig påpekes det at antall eldre over 67 år i løpet av de neste 20 årene vil øke fra 19,5 prosent av befolkningen til 38 prosent. Det er mange det. Vanlig sunn fornuft bør da tilsi at det med flere eldre, så vil behovet for sykehjemsplasser øke, ikke minske som rådmannen foreslår.

Så til rådmannens argumentasjon for denne organiseringen: Dersom en ikke tar grep, vil kostnadene innen pleie og omsorg øke med 200 millioner, hevder rådmannen. Så blir spørsmålet. Hva sparer kommunene på rådmannens forslag? Hvilke grep er det som blir tatt?

Alle er enige om at pleiefaktoren er helt avgjørende for kostnadene på institusjoner. I PWCs rapport går det fram at pleiefaktoren i kommunens omsorgsboliger på Finnsnes er på 0,89, altså høyere enn pleiefaktoren på sykehjemmene i Sifjord, på Skaland og i Rossfjord. Høyere bemanning pr bruker enn på flere sykehjem. Konklusjonen må derfor være at bemanningsmessig koster omsorgsboliger i Senja kommune omtrent det samme som flere av sykehjemmene. Omsorgsboliger er altså ikke billigere å drifte enn sykehjem i vår kommune. Her spares det ingenting.

Så til kostnadene til byggingen av omsorgsboligene. Rådmannen regner med 350 millioner. Jeg tror vi må regne med at dette vil bli betydelig dyrere med prisene vi ser i dag, kanskje opp møt 500 millioner eller mer, dersom planene følges. Jeg har forstått det slik at kommunene allerede har svært mye gjeld som kan bli vanskelig nok å håndtere med stigende renter. Det hevdes at renta skal stige i tiden som kommer, kanskje så mye som to-tre prosent i de nærmeste årene. Bare en renteøkning på tre prosent vil beløpe seg 12-14 millioner. Så kommer avdrag og ordinære renter. Dette vil gi årlige kostnader på 25-30 millioner.

Senja kommune og resten av landet trenger sykepleiere og helsefagarbeidere. Rådmannen påpeker at ingen mister jobben i pleie og omsorgssektoren. Det er sikkert riktig, men behovet for fagpersonell vil forsvinne fra distriktene med denne organiseringa.

Så min konklusjon etter å ha sett avisinnlegget om saken og brevet til arbeidstakerne er: «Heldøgnsomsorg» er ikke et prosjekt for å spare penger, eller gi et bedre tilbud til eldre på Yttersida. Prosjektet fører til økte kostnader. Men det som oppnås er endelig å bli kvitt sykehjemmene i gamle Berg og Torsken som det har vært arbeidet iherdig for, helt siden vi ble tvangssammenslått med gamle Lenvik kommune.

Hvorfor er dette prosjektet «galskap»? Behovet for sykehjemsplasser vil øke, ikke minke, som en følge av flere eldre og økning av demens i befolkningen. Senja kommune bør som et minstekrav opprettholde dagens sykehjemstilbud. Sykehjemsstrukturen vi har i dag sikrer at brukere slipper å bli sendt langt hjemmefra når pleiebehovet øker. Større nærhet til de pårørende er også viktig for både eldre og pårørende. Det er langt fra Yttersida til sykehjemmene på Finnsnes/Stonglandseidet, seks til ti mil over fjellovergang. Tap av kommunale arbeidsplasser i distriktene. Helt andre krav til kompetanse og bemanning på omsorgsboliger. Færre arbeidsplasser i distriktene, økning i sentrum. Senja kommune har beredskapsansvar også for befolkningen i distriktene. Her utgjør den kompetansen sykehjemmene har en viktig beredskap ved akutte hendelser for eksempel vinterstid med stengte veier og lignende.

Omsorgsboliger er bare et tilbud for eldre som er relativt friske og ikke har særlig store behov for oppfølging. Ikke krav om sykepleiefaglig kompetanse. Forslaget innebærer økte kostnader i sektoren, ikke reduserte. I forslaget står det at i Rossfjord og på Finnsnes skal det bygges henholdsvis 20 og 30 omsorgsenheter på 55 m2 til 115 og 140 millioner. På Skaland og i Sifjord skal det ombygges henholdsvis 12 og 14 boenheter til 40 og 55 millioner. Ingenting om størrelse, men etter beregnet pris ser disse ut til å ha en helt annen standard som skal bygges her. Tilfeldig?

Her tror jeg hunden ligger begravet. Når det bygges nytt I Rossfjord kan driften gå som normalt under byggeprosessen. Beboerne trenger ikke flytte. Men i Sifjord og på Skaland skal det renoveres. Hvordan skal det kunne utføres mens sykehjemmene er i drift? Det er selvfølgelig ikke mulig. Brukerne må da flyttes til Stonglandseidet, Rossfjord eller Finnsnes — fra seks til ti mil borte. God eldreomsorg. Er kommunen så heldig at de klarer å presse inn brukerne fra Sifjord og Skaland i andre institusjoner i kommunen, ja så slipper de kanskje å bygge noe som helst i Sifjord eller på Skaland. Da kan alle bygdene i gamle Berg og Torsken driftes med hjemmebasert omsorg.

I prosjektet er allerede Gryllefjord foreslått driftet med hjemmebasert omsorg fra 2028. Da vil det være bygget ut så mye sentrumsnært at brukere fra Gryllefjord vil få plass der. Og vips så er alle sykehjemmene og hele sulamitten nedlagt i gamle Berg og Torsken. Da sparer Senja kommune penger samtidig som befolkningen på Yttersiden har mistet absolutt alle illusjoner om Senja kommune. Det vil være trist.

Konspirasjonsteori? Kanskje. Men jeg mener at dersom kommunen med prosjektet «Heldøgnsomsorg» ønsket å bygge ut omsorgsboliger også i bygdene utenfor gamle Lenvik, hadde forslaget inneholdt bygging av nye omsorgsboliger i Sifjord, på Skaland, og selvfølgelig også i Gryllefjord. En ville også ha beskrevet standard her. Tiden vil vise hva som er den egentlige planen. Det er synd, men tilliten til pleie og omsorgsledelsen er dessverre så laber at vi ikke lenger tror på det de sier om satsing på distriktene. Handlingene hittil har vist det motsatte. Etter bråket rundt PWC-rapporten og rådmannens forslag til organisering av pleie og omsorgstjenesten i kommunen høsten 2021, trodde vi på et lite pusterom i kampen for å beholde sykehjemmene i gamle Berg og Torsken. Høsten 2021 gikk flere sentrale politikere med ordføreren i spissen ut og forsikret at ingen sykehjem skulle legges ned. Det ble ikke lange pausen. På nytt fremmer administrasjonen og resten av prosjektet «Heldøgnsomsorg» stort sett samme forslag som for et år siden, vel nok noe pyntet på- men i hovedsak samme forslag. Kommunen sparer ikke penger dersom prosjektet gjennomføres som beskrevet.

At dette er en riktig betraktning, bekrefter millionrapporten som kommunen fikk utarbeidet av PWC for å se på organiseringa av omsorgstjenestene i kommunen. På side 14 i rapporten kan vi lese: «Kostnadsforskjellen mellom plassene (her vises det til FBAS som er en avdeling med kun heldøgns omsorgsplasser) og en institusjonsplass er begrenset. Dette skyldes i hovedsak at omsorgsboligplassene drives med en pleiefaktor på 0,89, som er på nivå med en institusjonsavdeling. I tillegg hadde FBAS høye utgifter til vikarbruk og overtid i 2020, på totalt 4,1 millioner kroner».

Stort tydeligere kan det ikke uttales: PWC slår fast at omsorgsplassene i Senja kommune koster det samme som en institusjonsplass. I tillegg kommer investeringskostnadene.

Vi begynner å bli ganske oppgitt av Senja kommune og det evige jaget etter å redusere de kommunale tilbudene i gamle Berg og Torsken. Etter ett og et halvt år i Senja kommune kommer andre forsøket på å legge ned sykehjemmene på Yttersida. Det blir ikke ro i kommunen før administrasjonen og enkelte politikere forstår og aksepterer at det skal også være kommunal aktivitet i ytterdistriktene. Kommunen kan ikke holde på slik. Det blir bare bråk og spetakkel og svært dårlig reklame for Senja kommune.

Slik prosjektet «Heldøgnsomsorg» er beskrevet handler det ikke om å spare penger i pleie og omsorgssektoren, for det vil ikke prosjektet gjøre. Så vil tiden vise hva den egentlige planen er.

Kommunestyret har det siste ordet i denne saken. Vi må bare sette vår lit til at politikerne i kommunestyret får stoppet denne stadige trusselen om nedleggelse av sykehjemmene i gamle Berg og Torsken. Det fører ingen ting godt med seg.