Du visste det kanskje ikke — at vi kan takke «den danske legen» for universitetet i Tromsø?
Legemangelen i Nord-Norge, også på 1960-tallet, var så prekær at en falsk kirurg fra Danmark fikk operere fritt i Øst-Finnmark — bokstavelig talt. Avsløringen skapte sjokkbølger så store at til og med helsedirektør Karl Evang sine insisterende argumenter mot universitetet i nord drukna. Så i 1965 kunngjorde kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik at et universitet med blant annet medisinfakultet skulle bygges i Tromsø.
Fortellingen om universitetet har klare paralleller til historikken om Nord-Norgebanen, med seigliva motstand gjennom flere generasjoner. Dersom ikke engang Forsvarets behov og den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er havnet i, greier å slå sprekker i denne bastante motstandsmuren mot Nord-Norgebanen, hvor skal da vår tids symbolske «danske lege» komme fra?
Avfolkinga av landsdelen eller klimatrusselen kan det umulig være, for slike ting synes å prelle av vårt maktapparat. Og jernbanens velkjente utviklingspotensial gjelder tydeligvis ikke her nord.
Det to år gamle stortingsvedtaket om å pålegge regjeringen å starte realiseringa av Nord-Norgebanen overskygges av de pågående konseptvalgutredningene (KVU for Nord-Norgebanen og KVU for trafikkløsninger i Nord-Norge). Disse KVU-ene blir ikke offentliggjort før til høsten. Men så langt ser det ut til at de vil skyve Nord-Norgebanen ut i ei uviss tid langt der fremme.
Både «Helhetlig strategi for utvikling av togtilbudet» fra Jernbanedirektoratet 30.03.23 og «Jernbanesektorens svar på prioriteringsoppdraget. Nasjonal transportplan 2025-2036» fra Jernbanedirektoratet og Bane Nor 31.03.23 vil optimalisere eksisterende togtilbud istedenfor å bygge mye nytt. Begge rapportene nøyer seg med konklusjonen at KVU-ene vil gi grunnlag for å vurdere ambisjoner for utvikling av et jernbanenett mellom Fauske, Narvik og Tromsø med sidearm til Harstad. Og eventuelle tiltak skal gjelde for andre periode av Nasjonal transportplan — altså fra 2031-2036.
Dersom denne totale ignoransen blir det endelige resultatet av KVU-ene med stortingsrepresentantenes velsignelse, er det grunn til å stille spørsmål ved deres egne ambisjoner som samfunnsbyggere.
Avslutningsord etter Stortingets Veg- og Jernbanekomite sitt møte i Tromsø 29. juli 1947, fra boka «Stambanen gjennom Nord-Norge. Utgitt i 1949»:
«Det synes nå tydelig at en må stå foran helt avgjørende beslutninger fra de bevilgende myndigheters side om oppfyllelsen av det gamle og økende aktuelle krav om jernbane. En er kommet så langt at alle innser at spørsmålets snarlige løsning bokstavelig talt betyr en erobring av landet både nasjonalt og økonomisk, et uavviselig folkekrav. Det er nå slutt med kolonisynet».
Dette er noe vi med rette kan rope hurra for neste 17. mai — om makthaverne på Stortinget vil!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her