Alle har vel fått med seg at lærerne streiker og at fagfolk er bekymret for den psykiske helsa til barn og unge. De fleste støtter lærernes krav, men noen sjeler mener at lærerne har streiket lenge nok og bør gi seg. Hva er så grunnen til at lærerne står på kravene?

Lærerne opplever en lang rekke paradoks som de kommer uheldig ut av. Den psykiske helsa til barn og unge er nevnt, og dette brukes altså som et argument for å tvinge lærerne tilbake på jobb, kanskje med tvungen lønnsnemd. Hvis lærerne er så viktige for elevenes psykiske helse, hvorfor verdsettes de ikke bedre? Er de akkurat lite nok viktige til at de kun fortjener en brøkdel av andre ansattes lønnsvekst, men viktige nok til å tvinges tilbake på jobb? Paradoks!

Solberg-regjeringa innførte femårig lærerutdanning og truet med å avskilte adjunkter som ikke tok tilleggsutdanning. Dette ble møtt av blandede reaksjoner, men var i det minste et tydelig signal om at formell kompetanse og kvalitet er viktig. Det er imidlertid ikke regjeringa lærerne forhandler lønn med, for i 2004 ble lærerne motvillig overført fra statlig sektor til KS, og det ble starten på en lang sammenhengende rekke at dårlige lønnsoppgjør. KS synes nemlig at formell kompetanse er uvesentlig og nekter å verdsette dette i lønnsoppgjør selv om det er skrikende mangel på kvalifiserte lærere i landet. Paradoks!

Det ene politiske partiet etter det andre støtter lærernes sak, og disse partiene er sågar representert i KS. Ordførere over hele landet gir lærerne sin støtteerklæring og hevder at deres kommune ikke har gitt innspill til KS om at lærere skal nedprioriteres ved lønnsoppgjøret, men KS hevder det motsatte. Hver femte undervisningstime gjennomføres av en ufaglært, men KS får dette til å bli fire prosent ukvalifisert. Noen i KS burde fulgt bedre med på skolen! Paradoks, paradoks, paradoks!

Lærerne er lovpålagt å arbeide mot mobbing, men blir selv mobbet av sin egen arbeidsgiverorganisasjon, KS, gjennom forskjellsbehandling og påfølgende nedverdigende retorikk i debatten.

Kunnskapsministeren ser alvorlig på situasjonen, men mener at hun ikke kan gripe inn konflikten mellom lærerne og KS. I 2021 grep imidlertid arbeidsministeren inn med tvungen lønnsnemd på et syltynt grunnlag. Er det ikke da på tide at kunnskapsministeren griper inn for å hjelpe lærerne denne gangen og da samtidig hjelpe de sårbare barna?

Kom til fornuft og gi lærerne det de trenger så vi kan få en normal hverdag igjen

Lærerne er på samme lønnsregulativ som fagarbeidere og ufaglærte, ja til og med de som ikke har annet en fullført ungdomsskole. Disse omtales gjerne som lavtlønte, og de fleste har dermed sympati med dem. Det er ikke mange som tenker på at lærerne har brukt fem år på studier, og at denne tiden uten inntekt bør lønne seg i det lange løp. KS har i hvert fall prioritert de ufaglærte høyere enn lærerne. Det vil neppe motivere flere til å ta utdanning!

Arbeidsmengde måles gjerne i timer, men det er ikke alltid rett bilde på innsatsen som er lagt ned. Ulike yrker har ulik intensitet på samme måte som maratonløpere har en annen intensitet enn 60-metersløpere. Noen ganger er lærernes hverdag som et maratonløp i 60-meterstempo da det aldri er reell pause, og det er alltid noen som skal ha tak i deg.

Hadde det bare gitt seg ved arbeidsdagens slutt, men lærerjobben har blitt mer og mer en 24/7-jobb med for- og etterarbeid, mailer og telefoner til foresatte, logistikk til turer, oppfølging av mobbesaker, tilpassing av fem-seks individuelt tilpassede ukeplaner osv. Dette er det ingen som ser, men alle synes lærerne er heldige som har syv uker sommerferie (noe som forøvrig ikke stemmer da tre av ukene er avspasering).

Lærerne er verdifulle for samfunnet, for de skal ta vare på det mest verdifulle vi har, barn og unge, og sørge for at de blir «gangs mennesker» som skal skape et varmt og inkluderende samfunn i framtiden. Lærerne gir av sin omsorg hver eneste dag, og for å klare dette i lengden trenger de å få reell tilbakemelding på at dette verdsettes. Denne verdsettingen må vises med kroner på lønnsslippen, ikke applaus. KS nekter å gi denne verdsettingen og spiller i stedet kynisk på lærernes samvittighet i den offentlige debatten og skyver indirekte skylden for streiken over på lærerne. Hvordan skal dette motivere lærerne til å gi omsorg i fremtiden?

Det er nok nå, KS! Kom til fornuft og gi lærerne det de trenger så vi kan få en normal hverdag igjen. Både lærere, elever og foresatte ønsker dette og alt annet er uverdig! I mellomtida har lærerne min fulle støtte til å fortsette streiken for det de kjemper for er viktig for hele samfunnet!