Monarkiet som reklamekanal for kvakksalveri

Norge tilhører minoriteten av land i Europa som tviholder på kongehuset. Et liksom-styresett i tillegg til demokratiet, som plutselig har blitt en statssubsidiert reklamekanal for humbug og svada.

Joda, de er sympatiske folk, Sonja & co. Men vi har en ypperlig styreform i Norge der vi velger egnede ledere. Det funker utmerket, likevel insisteres det på å la denne overklassetittelen gå i arv. Holde på noe som for lengst har mistet sin opprinnelige lederfunksjon.

Monarkiet er motstridende, dyrt og etisk betenkelig. Nå har vi skikkelig fått ironien i trynet, som et rekyl. For det er ikke en undrende Askeladd med spissfindige replikker som har vunnet prinsessa, men en ganske grenseløs promotør av alternativ behandling. En healing-gründer som tjener grovt på et av verdens mest lukurative promoteringsapparat, siden det norske kongehuset alltid bader i oppmerksomhet.

Den norske stat bruker flere hundre skattemillioner årlig på å holde våre største kjendiser i kongehuset gående. Selv om Märtha Louise formelt ga fra seg prinsesse-tittelen og retten til apanasje i 2002, vil både hun og forloveden alltid assosieres, belastes og fremheves som en del av kongehuset.

Det nye familiemedlemmet, Durek Verrett, er valgt av Märtha Louise. Så langt er alt greit. Men når han nå promoterer medaljonger til drøyt to tusen kroner, som angivelig skal kurere covid-sykdom så er det ikke bare på tide å ta en ny vurdering av å avskaffe tullet. Det haster. Staten kan ikke drifte en forskningsbasert, offentlig helsetjeneste og samtidig la noen spre fordummende og potensielt svært helseskadelig svada via monarki-posten av budsjettet. Det hjelper ikke at vedkommende ikke formelt har tittelen Kongelig Høyhet. Reklameeffekten er den samme.

For Märtha Louise og Durek Verrett har religionsfrihet som alle andre. Rett til å tro på at medaljonger kan erstatte vaksiner og intensivbehandling, hvis de vil. Men det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at smykker har andre funksjoner enn pynt. Alt for mange som har erfart alvorlig sykdom vet at det er et kynisk marked som tyner penger av livredde folk. Måten Durek Verrett driver butikk på er muligens også på kant med norsk lov, sier Forbrukerombudet til VG.

For sårbarhet og dødsangst gjør en hel del med mennesker, blant annet viljen til å betale hva som helst for håp. Drømmen om et mirakel. Som at en magnet kan fjerne uhelbredelig kreft med spredning. Eller at et smykke skal fungere som adekvat behandling mot covid, som Verrett hevder. I alle fall når han er på jobb, og det er han ofte. Med hele den tabloide megafonen monarkiet Norge tilbyr.

Siden hele poenget med kongefamilien er at vi ikke kan velge dem vekk, så tjener kvakksalveren Verrett kjempegodt på ordningen som isteden kunne finansiert både asfalt, skredsikring og et moderne liv i landets distrikter. Om vi valgte å prioritere litt annerledes. Så kunne Verrett solgt sin påståtte evne til å snu atomer, heale kreft og smykke vekk en pandemi, uten drahjelp fra den norske stat. En temmelig glassklar vinn-vinn situasjon.

At Märtha Louise har funnet kjærligheten i denne karen er ikke problemet. Virkelig ikke. Hun har utallige ganger problematisert byrdene som følger med å bli født inn i rollen som prinsesse. Hennes tydelige grep for å fjerne seg fra kongehuset er tatt i håp om å kunne definere eget liv og karriere. Hun er kjempelei av å bli fotfulgt av Se& Hør.

Forsøket på å frigjøre seg har vel lyktes ganske moderat. For Märtha Louise vil aldri kunne bli en medborger som oss andre. Hun har ikke en gang rett til et etternavn og må tåle enorm kritikk for å ikke følge den oppkjørte løypa. Forventningene til hva medlemmer av kongehuset skal levere, som er smil, vink og intetsigende uttalelser.

Til tross for Märthas strev etter å leve et vanlig liv, opplever hun og forloveden Durek Verrett ekstrem oppmerksomhet. Også ren rasisme, noe de har fortalt om via instagram. For det er tydeligvis mange av monarki-tilhengere som blir hysteriske av at raser blandes. Raser ja, siden Märtha er lys og forloveden mørk. I kommentarfeltene omtales paret som hunder i en kennel. Det er bare kvalmt.

Så hva er de tungtveiende argumentene for å beholde kongehuset? Dette symbol-overhodet som egentlig passer ganske dårlig med moderne verdier som likhet, frihet og demokrati, og som det i praksis er umulig å melde seg ut av? Svaret er ofte at kongefamilien er så godt likt. At de gjør en strålende jobb i å representere Norge. En variabel som kan og bør diskuteres.

Det er 46 land i Europa, der bare 7 enda holder på monarkiet. Kanskje er det ikke så rart at de fleste bare har gått «all in» for demokratiet. Det er en ganske god idè å velge sine ledere, fra frivillige representanter. For så å kunne velge dem bort igjen om de for eksempel bruker megafonen til å promotere fordummende kvakksalveri.