Ved Mikhail Gorbatsjovs bortgang strømmer det inn med sterkt anerkjennende minneord fra statsledere rundt om i verden. President Putin kondolerer, men i hjemlandet er det lite hyllest å spore for Sovjetunionens siste leder. Mot slutten av 1980-tallet tente han et håp med stikkordene glasnost og perestrojka — åpenhet og ombygning.
Samtidig inngikk han nedrustningsavtaler med USA for å frigjøre forsvarsmilliarder til bokstavelig talt mer matnyttige formål for en kø-sliten befolkning. Det store prosjektet med å liberalisere kommunismen da Sovjet-staten havarerte, manglet imidlertid en tilstrekkelig plan for alternativet.
Delte meninger om Gorbatsjov i Russland
Russere flest satte nok pris sine nyvunne friheter, men tenker tilbake på liberaliseringen som et kaos hvor storindustrien på gåtefullt vis ble fordelt mellom oligarker. Å innføre politisk frihet i et land uten snev av demokratiske tradisjoner, er krevende.
Med den oppløsningen av Sovjetunionen som Gorbatsjov i det lengste ville unngå, fulgte også løsrivelse for de tidligere Sovjet-republikkene. Likeså frihet for de tidligere vasallstatene i Øst-Europa, der Gorbatsjov på mønstergyldig vis besørget en fredelig overgang.
Mikhail Gorbatsjov er død
Alt burde nå ha ligget til rette for at et åpent og friere Russland kunne finne sin plass i et tillitsfylt samarbeid med Vesten, i et Europa uten jernteppe. Gorbatsjov har uttrykt skuffelse over manglende vestlig drahjelp i denne fasen. Men den seiglivede myten om et løfte som skulle hindre Nato-medlemskap for de østeuropeiske landene, har han selv ved flere anledninger søkt å avlive.
En kjerne i glasnostprosjektet — åpenheten — var å holde oppgjør med fortidens løgner. Skulle maktapparatet ha håp om legitimitet, måtte all løgnen under Lenin, via Stalin til Bresjnev frem i dagen. Det skjedde. Resten er historie, og den ble stadig mørkere og etter hvert ganske beksvart.
Biden: Gorbatsjov var en visjonær
Den nåværende løgnfortellingen, og visjonen om å gjenopprette storhetstiden, peker tilbake til de nevnte Sovjet-ledere. Frihetsvisjonen fikk stadig trangere kår før den ble usynlig. Mikhail Gorbatsjov mottok Nobels fredspris i 1990 for sitt arbeid med nedrustning i stedet for våpenkappløp, og for en smertefri overgang i Øst-Europa – en innsats som med rette løftes frem ved hans bortgang.