Fylkestinget for Troms og Finnmark vedtok fredag med klar margin å oppløse storfylket. Det store spørsmålet er om uenighet og konfrontasjonen avblåses, eller om etterdønningene vil holde liv i ordkrigen. Det som er på det rene er at Alta-politikerne ved en oppløsning har bestilt en faktuell gjennomgang av hva det innebærer å velge Troms eller Finnmark som fylkeskommunal paraply for regional tilknytning i fortsettelsen.
Det skal etter planen følges opp av en folkeavstemning til høsten — og spørsmålet vil være om en slik søknad i det hele tatt blir realitetsvurdert av kommunaldepartementet. Statsråden virker lunken til tanken, og har vel strengt tatt heller ikke vurdert om bykommunene her til lands har anledning til et slikt sololøp videre.
I løpet av et par år rykker Troms og Finnmark tilbake til start. Det vedtatte storfylket demonteres etter alle målmerker de neste årene — og dermed vil de to fylkene gjenopprettes som selvstendige enheter fra 2024.
Mer enn fire år vil i realiteten være spolert hvis man er opptatt av regional utvikling. Vedtaket om sammenslåing var ikke tuftet verken på grasrota eller blant ansatte — og resultatet var en sprikende organisasjonen, fullstendig ute av stand til å jobbe i samme retning.
Utfordringen blir å skape grunnlag for vekst og utvikling i nord
Stortingets vedtak ble i realiteten satt på vent, og vi kan levende forestille oss for en umulig oppgave de ansatte har hatt i denne perioden. I så måte må det være en lettelse at det kommer et veivalg, uansett hva man måtte mene om reformen.
Det er ingen grunn til å være imponert av håndverket til fylkesrådet og de som etter valget skulle ta stafettpinnen videre, gjerne med en prosess i tråd med regelverket, inndelingsloven og en bred involvering av eksempelvis kommunene.
Der man lengre sør i landet har kjørt noen ekstrarunder, har man kun forholdt seg til fylkeskommunens fire år gamle avstemning i nord. På den måten klarer man heller ikke å forene partene på hver side av tautrekkingen.
Den store utfordringen blir under alle omstendigheter å skape grunnlag for vekst og utvikling i nord, og spesielt i Finnmark, inkludert å snu den alarmerende folketallsutviklingen. Før helga kom nye tall som peker i feil retning.
2021 ble nok et kraftig tilbakeslag, så håpet er at alle gode krefter er enige om at det trengs mer enn et symbolsk magadrag for å møte de økonomiske og demografiske utfordringene.
Minileder: Åpne dører
Både Senja Høyre og Senja SV ber kommunen stille opp for å ta i mot sin del av en kommende flyktningestrøm fra Ukraina.
Alle dører må åpnes på vidt gap.