Innbyggerne i tidligere Berg og Torsken får ikke gå til urnene for å stemme over om de ønsker å bryte ut av storkommunen Senja eller ikke. Dette til tross for at over 600 underskrifter var lagt ved en søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet om å få gjennomført en slik folkeavstemning. I sitt svar til aksjonsgruppa, som stod bak søknaden, svarte departementet nylig at de ikke kan se at det foreligger noen konkrete eller svært tungtveiende grunner som gjør at de vil ta initiativ til å utrede spørsmålet om mulig deling av Senja kommune. Svaret fra departementet rommer ikke mer enn ni linjer, men setter en brutal stopper for alle de som håpet at folket sjøl skulle få muligheten til å stemme på om de ønsker en Senja-skilsmisse eller ikke.

Avslaget kom nok ikke som en stor overraskelse på noen, heller ikke ildsjelene i aksjonsgruppa. Tidligere i sommer uttalte nemlig statsminister Jonas Gahr Støre at den eneste utredning om reversering av kommunesammenslåing som forelå per da gjaldt nye Kristiansand kommune. Her skal innbyggerne i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen selv få bestemme om de vil gå ut av Kristiansand storkommune. Folkeavstemningene skal gjennomføres i 2023, og en oppdeling kan skje fem år senere. Det er altså ingen rask prosess de står foran dersom flertallet i Søgne og Songdalen ønsker skilsmisse fra Kristiansand – men de får i hvert fall et valg.

Casen fra Sørlandet har mange likhetstrekk med Senja. Begge steder var det snakk om tvangssammenslåing, samt sterke protester fra deler av befolkningen. I nye Kristiansand kommune sa bystyret nei til folkeavstemning om kommuneoppdeling, det samme gjorde Senja kommunestyre da de behandlet saken. I begge sakene var det innbyggere som drev saken videre ved å henvende seg til departementet. Forskjellen er at der protestene fra Søgne og Songdalen tydeligvis nådde frem til regjeringskorridorene, ble opprøret fra Berg og Torsken øyensynlig ignorert.

foto
UNDERSKRIFTSKAMPANJE: Mer enn 600 underskrifter fra folk i Berg og Torsken med ønske om løsrivelse fra Senja kommune er et tydelig signal på misnøye med tvangssammenslåingen. Bildet viser Ivar Mortensen. Foto: Privat

«Motstanden mot tvangssammenslåingen var stor blant folk i Søgne og Songdalen, og innbyggerinitiativ og undersøkelser viser at motstanden fortsatt er stor. Det vil vi lytte til», uttalte kommunal-og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) da han slapp nyheten om at departementet vil utrede deling av Kristiansand kommune.

Det er ikke rart dersom folket i Berg og Torsken kraftig lar seg provosere av en slik uttalelse, for indirekte sies det at de mer enn 600 som bidro til underskriftskampanjen ikke er verdt å lytte til. Innbyggerinitiativet og undersøkelsen som viser en fortsatt stor motstand, er bare blitt møtt med en kald skulder.

Motstanden mot kommunesammenslåingen er langt større i Berg og Torsken enn i Søgne og Songdalen. Likevel er det bare sistnevnte som blir «lyttet til»

40 prosent av de stemmeberettigete i Berg og Torsken signerte på underskriftskampanjen for løsrivelse av de to kommunene. I Søgne, som rommer knappe 11.600 innbyggere, var det 2.292 personer som signerte på innbyggerinitiativet. Det utgjorde kun 26,3 prosent av de stemmeberettigede i kommunen. I Songdalen med sine vel 6.400 innbyggere ble det samlet inn 714 underskrifter, tilsvarende 14,1 prosent av de stemmeberettigede. Selv om det i de to tidligere kommunene ble samlet inn fem ganger så mange underskrifter som i Berg og Torsken, representerte disse likevel en langt mindre andel av befolkningen. Sånn sett kan man slå fast at motstanden mot kommunesammenslåingen er langt større i Berg og Torsken enn i Søgne og Songdalen. Likevel er det bare sistnevnte som blir «lyttet til».

foto
AVSLAG: Kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) lyttet til innbyggerinitiativet fra Søgne og Songdalen, men ignorerte tilsvarende ønsker fra Berg og Torsken om folkeavstemming. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Berg og Torsken var utvilsomt to svært små kommuner før de 1. januar 2020 gikk inn i Senja kommune. Begge hadde færre enn 900 innbyggere, og klarte kun gjennom utstrakt bruk av interkommunale samarbeid å løse alle sine lovpålagte oppgaver. Med det som bakteppe er det ikke vanskelig å forsvare at de fire Senja-kommunene i utgangspunktet ble slått sammen til én kommune. Problemet er bare at kommunestørrelse og innbyggertall ikke var faktorer som var vektlagt da regjeringen åpnet for at tvangssammenslåtte kommuner kunne søke om deling.

foto
SKUFFET: Tidligere Sp-ordfører i Berg kommune og medlem i aksjonsgruppa i Berg og Torsken, Roar Åge Jakobsen, er skuffet over Senterpartiets brutte valgløfter når det kommer til reversering av kommunesammenslåingen. Foto: Birger Caspersen

I hurdalsplattformen slås det fast at man kun trengte et kommunestyrevedtak og en søknad, sendt inn innen 1. juli 2022, for at Støre-regjeringen ville oppløse disse. Et slikt vedtak fattet aldri Senja kommunestyre, men det gjorde de sannelig ikke i bystyret i nye Kristiansand kommune heller. Likevel kan sistnevnte kommune ende opp med oppdeling, mens folket i Berg og Torsken nektes muligheten til å i det hele tatt få avgi sine stemmer i en folkeavstemning. Det er vanskelig å forstå, og må utvilsomt oppleves som en urimelig forskjellsbehandling – og et svik.

Regjeringen, og Senterpartiet i særdeleshet, skulle kanskje lyttet til Karsten Warholms suksessrike trener Leif Olav Alnes. Sjelden har hans mantra passet bedre – «godt gjort er bedre enn godt sagt».