Fram til i dag er det ingen fisk som har betydd mer for oss enn torsken. Den har vært vår viktigste fisk i hundrevis av år og har hatt enorm betydning vår kultur og identitet, og for Norge som nasjon.
Den kommersielt viktigste av de alle er den nordøstarktiske torsken, som hvert år til samme tid "skrider" ned fra Barentshavet og inn mot kysten vår for å gyte. I løpet av noen hektiske vintermåneder utspiller det seg en storslagen og begivenhetsrik scene både på storhavet og langs kysten vår. Også på land skjer det et sceneskifte. Der gjør erfarne fiskere seg klare til å overmanne storfisken som siger inn mot land, og tusenvis av utenlandske sesongarbeidere – og turister fra fjern og nær - drar nordover for å være med på denne store og tradisjonsrike begivenheten.
I fjor på denne tiden så utsiktene dårlige ut. Både fiskere og fiskebruk fryktet at sesongen skulle bli katastrofal på grunn av et koronastengt Europa. Men, resultatet ble ei fantastisk toppnotering og tidenes høyeste omsetning noensinne.
For å være godt forberedt til årets vinterfiske har det vært god dialog mellom næringa og myndighetene. I samarbeid med justisdepartementet og helsedepartementet, har vi utarbeidet en tiltaksplan som koordineres av Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Planen, som inneholder tiltak for å fremme godt samarbeid, dialog og andre avhjelpende tiltak i forbindelse med vinterfisket, er dynamisk og oppdateres fortløpende. Det betyr at om situasjonen skulle endre seg, ja da vil også tiltakene gjøre det.
Mitt klare inntrykk er at bedriftene er klare. De har brukt mye tid på å legge til rette for forsvarlig drift og skal være godt rigget om det skulle oppstå smitte. Dessuten har bedriftene gjort seg nyttige erfaringer gjennom fjoråret og året før der. De vet hva som skal til og er sitt ansvar bevisst.
Til tross for det, skjønner jeg godt at mange kjenner på en viss uro for å belaste lokalsamfunnene dersom det skulle oppstå smitte. Men, jeg har full tillit til at bedriftene fortsetter å gjøre det de kan for å unngå det, og at de tester sine folk slik vi er enige om.
Nå vil jeg oppfordre næringa til å fortsette den gode dialogen de har med lokale og regionale myndigheter, så skal vi som nasjonale myndigheter fortsette å legge til rette for at det skal være enkelt for folk å teste seg, spesielt i de kommunene som har mye ekstra arbeidskraft under vinterfisket. Det skal heller ikke være mangel på selvtester fremover. Vi har allerede sendt ut ekstra tester til mange kommuner og flere er på vei.
Så vet jeg at Råfisklaget med sin Skreipatrulje står klare for å sjekke at fisken holder det merket lover. For det at vi leverer god kvalitet er uhyre viktig. Kvalitetsmerket skrei har bidratt til et kvalitetsløft som har ført til økt etterspørsel og økte priser, og derigjennom økt verdi på eksporten og økt verdiskaping i Norge.
Suksesshistorien er imponerende, og Sjømatrådet er nå i ferd med å rulle ut markedskampanjer for å få enda flere utenlandske konsumenter på kroken. Spanjolene har for lengst lagt sin elsk på skreien og det samme har både tyskerne og franskmennene. Andre steder, som i Italia, er de mer opptatt av at den milde og salte kystluften skal skape det perfekte klimaet for å produsere verdens beste tørrfisk. Og i Nigeria er det de tørkede torskehodene de er på jakt etter.
Så er det som vi alle vet én x og én y-faktor i dette spillet. X-faktoren er skreiens vandringsmønster og når den ser seg klar til å komme. Det er det skreien og bare den som bestemmer. Y-faktoren er noe ingen av oss har noen som helst råderett over, og det er været.
Uansett – vinterfiske blir det og kystfolket, ja de vet å hanskes med både x-er og y-er. Lykke til med skreisesongen og skitt fiske!