SØNDAG MARKERER kongeparet at det er 25 år siden de ble konge og dronning — da Kong Olav V døde. Og dette jubiléet har også fått frem et lite minne hos meg. Rett og slett en merkelig opplevelse, som kanskje er de færreste forunt.

DET HADDE seg nemlig slik at i et par flotte junidager i 2011 var Dronning Sonja og Kong Harald på besøk i Midt-Troms. Som fotograf var jeg med og dekket dette besøket, som startet på Tennevoll i Lavangen. Jeg hadde vært i nærheten av dem begge ved tidligere anledninger, men det jeg opplevde i Lavangen denne juni-ettermiddagen ble meget spesielt.

MED SÅ MYE pressefolk i hælene på Sonja og Harald, kunne de ikke dra alle med om bord på kongeskipet «Norge» da kongeparet tok imot en hel gjeng med gjester fra Midt-Troms til offisiell middag. Dette skulle foreviges i bilder, men i et såkalt pool. Det vil si at jeg ble «trukket ut» og skulle ta bilder fra mottakelsen for alle norske medier som ønsket å bruke bildene.

SAMMEN MED en TV-fotograf fra NRK ble jeg kjørt om bord på kongeskipet ute på Lavangsfjorden i kongens sjalupp. Heldigvis hadde jeg på meg en slags dress, noe jeg ikke bruker utenom bryllup og andre større hendelser. Så kom vi om bord, som de første. For å være klar med kameraet til middagsgjestene skulle komme.

DER BLE vi møtt av dronningens hoffdame, som fortalte at vi skulle ett dekk opp for å møte dronningen. Så ble det sagt litt om hvordan man hilser på dronninger. Så rettet hun på skjortekragen min og sendte meg opp trappa. Jeg labbet inn til høyre, i skipets sal for mottakelser. Og gjett hvem som sto innafor døra? Ikke dronningen, nei! I alle fall ikke alene.

DER STO Harald himself, som rakte ut hånden for å hilse på meg! I alle fall kjentes det slik. Husker ikke akkurat ordvekslingen der og da, men det endte altså med at jeg sammen med NRKs mann ble stående en halv times tid å småprate på tomannshånd med Harald og Sonja. Det var nok ikke planlagt helt slik. Visst er de mennesker, de også. Likevel en majestetisk følelse, for å si det sånn.

FOR HVA snakker man egentlig om med kongen og dronningen? For mens de aller fleste andre som får æren av å møte kongelige, så foregår det i svært formelle former. Der sto jeg og snakket med dem om været og om Senja, som de to skulle besøke dagen etter, og fikk høre er mitt bosted. Kongen var humoristisk, og dronningen hentet en tørkerull i skapet bak meg og snøt nesen! Ikke sa jeg «deres kongelige høyhet» eller «De» til dem heller. Det var rett og slett avglemt, og ingen sa noe. Det ble egentlig som en hvilken som helst samtale med andre folk. Man føler seg priviligert etter en sånn dag på jobben.

INGEN skal komme her og si at vi ikke har et folkelig kongepar! Gratulerer med 25-årsjubileum!