Arctic Race of Norway (ARN) ble avsluttet i helga, denne gang med etapper på Helgeland og i Trøndelag. Tiden er inne for å evaluere de offentlige kostnadene til arrangementet, spesielt bidragene fra vertskommunene. Det er både kommunene og ARN selv tjent med, for å bygge opp under legitimiteten til bruken av offentlige midler til et arrangement som åpenbart også gir inntekter og god markedsføring.

iTromsø i samarbeid med andre Polaris-aviser har avdekket at kravene til kommunene som inngår avtale med det Nord-Norge-baserte sykkelrittet er både omfattende og til dels kostbare. Gratis veiarbeid, overnatting, parkering, frivillige og toaletter er kun noen punkter på en lengre kravliste fra ARN — krav som dessuten er absolutte og ikke gjenstand for forhandlinger.

Av 11 vertskommuner som iTromsø har undersøkt i landets fire nordligste fylker, peker Tromsø kommune seg ut som kommunen som har brukt mest penger. Tromsø var vertskommune både i 2014, 2017 og 2021, og politikerne satte totalt av ti millioner kroner til å dekke utgifter og folkefest til rittet. Også kommunene i vår region har bidratt.

Her brukes jo Nord-Norge slik Nord-Norge faktisk er

Overslag iTromsø har gjort tyder på at den totale prislappen for alle vertskommunene kan ha vært opp mot 100 millioner kroner siden oppstarten, da også medregnet til dels betydelige lønnsutgifter til kommunalt ansatte. I tillegg kommer drøyt 100 millioner kroner i statlig og fylkeskommunal støtte.

Samtidig skal det understrekes at ARN har utviklet seg til å bli et stort idrettsarrangement, som i tillegg til en rekke profilerte sykkelryttere og deres gedigne apparat, samler tusenvis langs veiene. ARN påpeker at de alene har kjøpt tjenester direkte fra næringslivet i Nord-Norge for rundt 150 millioner kroner. Sykkelrittets fire etapper direktesendes dessuten til 150 land.

Beregning av profileringsverdi er vanskelig. Og ikke alle vertskapskommuner har sett den store effekten i etterkant. Kanskje har heller ikke alle hatt så voldsomt mye å by på. Legger man ARNs egne beregninger til grunn, har imidlertid sykkelfesten hatt en total profileringsverdi ca to milliarder kroner.

Det store spørsmålet blir til syvende og sist om man får nok igjen for pengene. Et av de beste argumentene for fortsatt bruk av skattepenger på ARN er at sykkelrittet er et av få store internasjonale idrettsarrangementer som faktisk kan gjennomføres i Nord-Norge uten voldsomme investeringer og kostnader. Her brukes jo Nord-Norge slik Nord-Norge faktisk er.

Like fullt er det på tide at man nå, etter ti år med ARN får gjennomført en uavhengig, offentlig evaluering av om dette er vel anvendte penger. Men for den enkelte kommune som balanserer på en økonomisk knivsegg bør det være avgjørende å kunne vurdere en eventuell deltakelse i sykkelfesten på et bedre grunnlag.

Minileder: Gode råd er dyre

De seks medlemmene i det nye fylkesrådet i Troms og Finnmark ble presentert fredag, uten representanter fra Midt-Troms.

Enda en grunn til å reversere sammenslåingen av de to fylkene.