I Nye Troms for 13. januar er igjen Kåre Kristensen ute og besværer seg over noe jeg har skrevet. Jeg vet ikke om det skal bli en vane for Kristensen å kommenterer mine avisinnlegg. Han må gjerne gjøre det, da det er positivt å være engasjert, selv om han kanskje hadde tjent på å produsere noe selv.

På min artikkel «Kraft og avmakt» har jeg fått mange positive reaksjoner. Kristensen derimot angriper den ved først å gjengi en del av innholdet på en måte som avslører han som tilnærmet jantelovtilhenger: «Du skal ikke tro du vet mere enn oss. Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe». Det er denne linjen han følger.

Det jeg tok opp, var den fortvilte situasjon mange i kongeriket er kommet i som følge av skyhøye strømpriser og ber om at man raskest mulig finner en løsning. Jeg sier at politikernes ansvar er å sette mål, så blir det en administrativ oppgave å finne ut hvordan disse målene — i dette tilfelle håndterbare strømpriser - kan oppnås. Det er elementær lærdom dette at politikerne bestemmer hva som skal gjøres, og at administrasjonen skal finne ut hvordan. Det er derfor vi på alle plan i forvaltningen har skolerte funksjonærer.  Med all respekt for politikere, så er vel hverken du eller jeg Kristensen eksperter på detaljert saksbehandling.

Joda, jeg lånte et uttrykk fra miljødebatten og sa systemet var menneskeskapt

Når Kristensen skriver at jeg ikke ser ut til « å ha noen tro på at politikerne kan gjøre noe for å bringe kraftprisene ned på et levelig nivå» viser det egentlig hvor lite han har forstått av det som skrives. Jeg har nemlig stor tro på politikerne her, men de må gjøre bruk av sine fagfolk for å utrede hvordan det de bestemmer, skal gjennomføres på en faglig og juridisk forsvarlig måte.

Så anstiller Kristensen noen betraktninger omkring hvorvidt Haugli har noen tanker om hvem som har skapt dette systemet og dermed er ansvarlig for de ekstremt høye kraftprisene. Joda, jeg lånte et uttrykk fra miljødebatten og sa systemet var menneskeskapt. Mange har vært med på dette. Skulle man henge bjella på en katt, måtte det i så fall bli olje- og energiminister SP-statsråd Eivind Reiten, (Kristensens partifelle?) som i 1990 gikk i spiss for å få innført energiloven og dermed liberaliserte det norske kraftmarkedet. Det er av sine egne man skal ha det.