Den som til nå ikke har fått med seg at seksuell trakassering, kvinnediskriminering og upassende skitprat i fiskerinæringen er ut, må ha vært temmelig akterutseilt de siste årene. Hvilken det alltid er noen som er. Men nå er det på tide å legge til kai i samtiden og slutte å bygge opp under pinlige stereotypier. La seg influere av dagens takt og tone, eller punge ut.

Slik Svein Magne Mienna, kaiformann på Sørøya, nylig fikk erfare. Han ble idømt en bot på 12.000 kroner etter å ha sleivet med kjeften til to kvinnelige fiskeriinspektører. Sjøl stiller han seg helt uforstående til at det å hinte om at inspektørene burde bidra til bedre haill på båten når de først hadde drista seg ned på kaia, var temmelig upassende.

Den åpenbare seksuelle referansen som samtidig kommuniserte en degradering inspektørenes autoritet, var ifølge kaiformannen en sjargong som må tåles fordi «sånn har man snakka i tusenvis av år her oppe».

Det er fristende å dra litt sarkastisk på smilebåndet og foreslå at denne retorikken kvalifiserer til en slags idiot-rente på toppen av boten. Men slik har vi sluttet med å formulere oss, så glem det. Poenget er at om en verbal sjargong har overlevd så lenge som det Mienna her hevder, er det et argument i seg selv for å revidere både ordvalget og tankegodset som ligger bak.

At seksualiserende språk og adferd mot kvinner, som i tillegg er underrepresentert i næringen, er uakseptabelt, burde være selvsagt. Men det er det dessverre ikke, noe varsleren Susanne Mortensen tydelig har poengtert. Fiskeren fra Tromsø er en av flere kvinner som har sett seg dritlei på å bli tafset på og snakket til som et redskap for haill på jobb. All ære og triple heiarop for varslerne som tar kampen mot forhistoriske sjømonster og lavpannet retorikk i oljehyre.

Hold i det minste haill-praten privat. Vurder også å investere i ekkolodd

Fiskeriministeren har vært på banen og agert beskjemmet på vegne av næringa. Gitt den klar beskjed om å rydde opp. Skjerpe seg kraftig og melde seg inn i samtiden. En anmodning som tydeligvis ikke helt har nådd helt gjennom veggen av gammeldags og lite verneverdig sjargong.

En bot har derimot fått Mienna og hans voldsomme indignasjon til å våkne. I sitt forsvar topper han argumentasjonsrekka med å mene at de kvinnelige fiskeriinspektørene viser at de er blottet for humoristisk sans. For forslaget om at inspektørene skulle ligge med mannskapet var tydeligvis et raffinert eksempel på humor.

Ina Gravem Johansen Foto: Aliona Pazdniakova

Samtidig som kaiformannen ufrivillig inntar rollen som en komisk karikatur, popper det selvfølgelig opp noen tvilsomme støtteerklæringer til stereotypien av gubbe-griser fra nord. Samfunnsdebattant Kjetil Rolness var raskt ute og jublet: «Herlig å se en hvit, mannlig finnmarking stå opp for sin egen identitet og kultur».

Tja. Det er ganske lite herlig å registrere at søringen Rolness med dette har fått en slags bekreftelse på stereotypiene rundt hva nordnorske menn, identitet og kultur egentlig er. Et lite flatterende bilde som heldigvis ikke er representativt for landsdelen.

For selv om det er noen gubber innen fiskerinæringa som er usedvanlig seine i vendinga, så skal ikke tankegodset Mienna representerer få lov å bli et kultur-ikon.

Kuren må være å holde varslingsterskelen lav og hagle ut flere og enda saftigere bøter mot den avleggse sjikanerings-sjargongen. Da skjønner nok flere at en liten språkjustering, sånn omtrent hvert tusende år, er på sin plass.

Samtidig kan haill-praten roes kraftig ned. Den gamle forestillingen har neppe vært annet enn en ønskedrøm for den som så seg nødt til å argumentere seg til et ligg. Selvmedlident gnell om å få litt, ellers forblir man fangstlaus også på havet. Sjarm-gehalten i hele haill-begrepet kan gjerne gjennomgå en grundig tusenårs-overhaling.

Til dem som eventuelt fremdeles har trua på den tynt dokumenterte sammenhengen mellom seksuell praksis og storsei som napper: Hold i det minste haill-praten privat. Vurder også å investere i ekkolodd. Det er nemlig en hel del i 2023-samfunnet som trumfer både fangstmetodene og språkbruken fra tusen år tilbake.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her