Igjen ruller de dårlige sex-historiene i Forsvaret, og forsvarsledelsen må ut på slagmarka og stå i striden. Det er en verbal strid som Forsvaret er dømt til å tape. Det beste er å legge seg skinnflat, og kalle en spade for en spade. Det hersker en ukultur i Forsvaret, og det burde forsvarssjef Eirik Kristoffersen sagt med en gang — og ikke prøvd seg på et «kulturproblem».

At ikke Forsvaret har fått bukt med denne ukulturen, etter utallige stygge saker de siste årene — er nesten ufattelig. Varslere har stått fram på rekke og rad i ulike medier, historiene er forbløffende like — den største forskjellen er om det er medsoldater eller overordnede befal som står for trakassering, seksuelle slibrigheter, overgrep eller regelrett voldtekt.

Sist ute var modige Silje Falmår. Til NRK fortalte hun om trakassering og voldtekt i leiren på Bardufoss — uten at de overordnede reagerte. Da hun også varslet om kritikkverdige forhold på vegne av andre kvinnelige soldater, opplevde hun av alle ting reaksjoner fra ledelsen mot seg som varsler. Hun ble straffet i stedet for å bli støtte og hjulpet. Historiene hennes bekreftes av både tillitsvalgte og medsoldater.

DESPERAT: «Nå løper forsvarssjef Eirik Kristoffersen på kryss og tvers i medie-Norge som en desperat brannslukker». Foto: Terje Pedersen, NTB

Med et så skarpt fokus på sex-trakassering i Forsvaret over så mange år er det fullstendig ubegripelig at slikt kan skje — på nytt. Nå handler forsvarsledelsen plutselig — og skal gjøre konkrete grep fra høsten av — blant annet bygge opp en sentral varslingsenhet betjent av fagfolk. Da kommer spørsmålet i rekyl: Hvorfor er ikke det gjort for lenge siden?

Nå løper forsvarssjef Eirik Kristoffersen på kryss og tvers i medie-Norge som en desperat brannslukker. Ilden blusser opp igjen og igjen fra leirer, forlegninger og messer landet rundt — men nå ser vi en forsvarssjef som er dypt fortvilet og plaget. Når bjerkvikingen borer øynene inn i TV-kameraene og sier «unnskyld og beklager» gang på gang, ser vi det på han at han virkelig mener det. Han har passert smertegrensa både for seg selv og hele Forsvaret som organisasjon. Hans engasjement framstår troverdig. Framtida vil vise om det holder.

Nå er tiden inne for å gi dem følelsen av at deres modighet virkelig betydde noe

Problemet vi snakker om stikker dypere og er større enn Forsvaret. De unge guttene som serverer slibrigheter, ber jentene på fellesrommet kle av seg når de skal onanere, eller til og med går til fysiske overgrep, ble ikke sex-forbrytere den dagen de trakk i uniform. Noe gikk galt lenge før den tid. I oppdragelsen hjemme, på skolen eller kanskje i vennegjengen. Fordi de handler om etiske grenser, holdninger og moral man lærer seg , får under huden og styrer oppførselen og livet sitt etter. Foreldregenerasjonen, skoleverket, arbeidslivet, organisasjonslivet, idretten og storsamfunnet sitter med sin del av ansvaret når det går galt — side om side med Forsvaret.

SOLID: «For det er viktig på huske på at i all hovedsak er det norske Forsvaret en solid organisasjon med mennesker i alle ledd som har gode holdninger og et godt moralsk kompass». Foto: Jan-Erik Bergstad

Men uansett er det Forsvarets ansvar å feie for egen dør når hendelsene oppstår under tjenesten for Kongen og fedrelandet. Selv om seksuell trakassering og overgrep er problematikk som også strekker seg langt utenfor Forsvarets rekker, blir dette ekstra krevende fordi unge menn og kvinner skal bo og jobbe sammen så tett og intenst over lange perioder. Derfor påligger det Forsvaret et helt ekstra ansvar for å holde kontroll, ha klare retningslinjer og rydde opp raskt hvis det oppstår situasjoner.

Derfor er Forsvaret nødt til å vurdere om det er lurt at unge kvinner og menn skal bo på samme rom. Og om det er lurt at det selges billig øl og vin i messene. Rent sosialt og mellommenneskelig er det synd hvis det ikke fungerer, men det fritar ikke Forsvarets ledelse og de tillitsvalgte å tenke seg om på nytt og kanskje gjøre andre vurderinger.

Overgrepshistoriene i Forsvaret kan ikke fortsette å rulle. De modige varslerne skal ha all mulig ros. Ved å stå fram gir de Forsvaret mulighet til røske opp og fjerne ukulturen og det fullstendig uakseptable en gang for alle. Varslerne fortjener å bli hørt og trodd, og de fortjener at noe skjer. Hvis det ikke stopper her og nå påføres Forsvaret et voldsomt omdømmeproblem som kan være umulig å bli kvitt. Det vil ramme Forsvaret i alle ledd, ikke minst i den viktige rekrutteringa av jenter.

REKRUTTERING: «Forsvaret kan påføres et voldsomt omdømmeproblem som kan være umulig å bli kvitt. Det vil ramme Forsvaret i alle ledd, ikke minst i den viktige rekrutteringa av jenter». Foto: Kim Henning Bjorheim, Forsvarets Mediesenter

For det er viktig på huske på at i all hovedsak er det norske Forsvaret en solid organisasjon med mennesker i alle ledd som har gode holdninger og et godt moralsk kompass. Selv var jeg i førstegangstjenesten på slutten av 80-tallet, da jentene for alvor begynte å melde sin ankomst i Forsvaret. Og jeg har utelukkende positive opplevelser fra rekruttskolen på Sessvollmoen. Jentene var topp motiverte, gjerne mer modne enn gutta på samme alder, og både fysisk og psykisk godt rustet. De var forbilder og en berikelse i leiren. En oppfatning jeg fikk bekreftet også som vernepliktig journalist i Forsvarets Forum.

Eldstesønnen min var i tre år befal i 2. bataljon på Skjold for noen få år siden, og sier har samme opplevelse. Jentene var ressurser som gjorde en forskjell, de var viktige brikker i laget og troppen — og de ble respektfullt og rettferdig behandlet.

Men det finnes altså unntak, og de siste årene alt for mange. Enten fordi det faktisk er blitt flere hendelser, eller fordi stadig flere modige varslere tør stå fram. Nå er tiden inne for å gi dem følelsen av at deres modighet virkelig betydde noe.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her