Sen ettermiddag holder på å gå over til natt, men været er fint, av type tidlig høst og tyttebærtid. Snuten på min lille gamle bobil peker mot Malmbanen, 100 meter unna, mens den snur bakstussen mot E10, 50-75 meter bortafor. Begge ferdselsårene er skjult bak tett kratt med litt høstfarger, og trafikken høres knapt fra noen kant. Stedet er en parkeringsplass ved vestre Rautaselv, 20-30 km nord av Kiruna, der jeg har roet for natta.
Dagen er 6. september, og grunnen til skrivingen er først og fremst at jeg nettopp leste Snorre Valens og Stein Sneves to innlegg på Nordnorsk Debatt i Nordlys. De to herrer har hver sine vinklinger på angrepet mot Nord-Norgebanen (NNB), og begge ville også klart seg godt i andre yrker, med sin eminente evne til å koke suppe på en spiker.
Når Fosen-dommen blandes opp i en utbygging av NNB, er det vanskelig å tro at dette ikke er vikarierende argumenter. Dommen gjelder jo først og fremst Statens aksept av en utbygging som går på siden og på tvers av regler og lovverk, og som Høyesterett ikke kunne godta.
Er det noe vi kan være brennsikre på, er at slikt ikke vil skje for NNB. Regjeringenes innstilling til sine hjertebarn i EU, og til obsternasige koloniboere i nord, er vel så forskjellige som det går an. Å bryte lover for å skaffe samferdsel for sin nordligste landsdel er absolutt det siste vi kan vente fra myndighetene, så her kan Valen slappe helt av.
Vedrørende klimastatus stoler jeg personlig mer på tusener av vitenskapsfolk og på egne øyne og ører, enn på Donald Trump
Så kan vi gå litt videre. Vi — det betyr også Snorre Valen — vet inderlig godt at moderne jernbaner vil gi uhyre lite tap av beiteland, flytteleier eller kalvingsland, både for tamme og ville dyr. Å sammenligne med bilveier blir nærmest latterlig. Min kjøretur idag, parallellt med Ofotbanen/Malmbanen, ga en oppfrisking av den enorme forskjellen på naturrasering mellom jernbane og vei. Veier er verstinger, og i tillegg fortsetter de å ete seg utover med knoppskyting i alle retninger, mens de ødelegger mer og mer beiteland, noe banen ikke gjør.
Den mer enn 100 år gamle Malmbanen splitter landskap med sine gjerder, for å beskytte folk og fe. Den nye stambanen vil få noen korte gjerder i overgangsposisjoner, og vil kunne krysses farefritt på storparten av strekningene. I motsetning til motorveiene.
En annen sak er at svært mange — og flere og flere — av samefolket synes å være fullt klar over at også de er avhengige av moderne transport i framtida. Vårt syn er at samer — som folk flest — er velorienterte mennesker, og vet sitt eget beste, på linje med øvrig befolkning.
Stein Sneves påpeking av behov for dobbeltspor på svenskebanen er grei nok. Det har jeg også støttet tidligere. At ikke siste års begivenheter har klargjort at også Norge trenger egen, skikkelig infrastruktur for samferdsel, er mildt sagt merkelig. Dobbeltspor på Ofotbanen må — om det skal gi vesentlig uttelling — betinge dobbeltspor videre fra grensen. Er det nå sikkert at Sverige er så «angelägen» om å bygge ut samferdsel, til beskjeden nytte for eget behov, men mest for et naboland, ekstremt gjerrig mot sine nordligste provinser?
Det Sneve og Valen, sammen med andre NNB-motstandere demonstrerer så klart, er at de omseggripende, og bratt økende klimaforandringene ikke engang berøres, men anses som ikke-eksisterende. At klimaendringene som nå styrer verden mer og mer, blir oversett, først og fremst av NNB-motstanderne, er bare utrolig. Lever man i bobler?
Hvor i all verden skal de for eksempel hente asfalt for veiene sine — disse som med elbiler skal erstatte de «unødvendige jernbanene?» Når oljebruken må trappes ned, får raffineriene langt mindre asfalt for salg. De naturlige kilder varer ikke lenge. Asfalt nyttes selvsagt ikke bare for veibeleggning, men også flyplasser, bygater og «you name it'». Oljegrus, betong og annet kan erstatte noe. Det sannsynlige er at asfaltprisene vil bli astronomiske.
Så har vi kjernespørsmålet i klimaomstillingen: Energitilgang og energibruk. Her vet de fleste at jernbanen danker ut det meste innen transport, unntatt apostlenes hester. Men hvis vår ledelse innbiller seg selv og andre at klimaproblemet ikke eksisterer, eller bare er en lek, har NNB og Norge trolig tapt. Vedrørende klimastatus stoler jeg personlig mer på tusener av vitenskapsfolk og på egne øyne og ører, enn på Donald Trump. Andre må selvsagt vurdere dette selv, og på en annen måte.
Tidligere rådgiver i jernbanespørsmål til den svenske regjering, Per Corshammar, skrev for et par år siden noe i retning av at de svenske og norske jernbanemyndighetene dro på smilebåndet av at 70 land rundt i verden bygde og oppgraderte jernbaner av klimahensyn. Nå har svenskene tydeligvis kommet på andre tanker, de bygger blant annet i nord. Men i Norge smiles det klart nok fortsatt, selv om store deler av media endelig har bråvåknet.
Stambanen i nord, klima- og energibevareren, overskudds- og sikkerhetstiltaket for landet og livsbetingelsen for framtidas Nord-Norge, må nå snarest vedtas som realitet, og bygges.