Unnskyldningen kom — men holder det?

Så kom unnskyldningen fra regjeringen. Sent, men kanskje ikke godt nok. Fortsatt er Fosen-saken er verkende sår, som handler om mye mer enn Fosen.

Hvor var de voksne i regjeringen og Departementets sikkerhetsservice (DSS)? Hvor var statsmannen Støre? Det er spørsmål jeg sitter igjen med når jeg ser på bildet av Ella Marie Hætta Isaksen som bæres ut av Olje- og energidepartementet (OED). Når man ser bildet, skjønner man at det vil skrive seg inn i historiebøkene, det som skjedde midt på mørkeste natta, natt til mandag denne uken.

Fire polititjenestepersoner, i mørke uniformer med skarpladde pistoler på hofta, holder skuespilleren, artisten og aktivisten — som bare for en knapp måned siden feiret premieren på «Ellos eatnu – La elva leve» — i faste grep. Sorgen og maktesløsheten til Isaksen er skrevet i blokkbokstaver i uttrykket hennes. Kofta henger på halv tolv.

– Jeg husker jo selv tilbake til all debatten rundt Alta og utbyggingen. Men det å se den fra dette samiske perspektivet og hva det gjorde for identiteten til en ung kvinne, det var en sterk formidling. Det var kjempefint, sa Støre da han talte på Samenes nasjonaldag, bare to dager etter premièren på filmen som Isaksen spilte i.

Det må ha vært en flyktig opplevelse, den statsministeren satt igjen med etter filmen. Mandag morgen — timer etter at det historiske bildet ble tatt — kunne man i sosiale medier se ham ønske alle en fin mandag fra skisporet på Sognsvannet, med et ubekymret glis.

Hvordan har det gått så skeis med regjeringens og myndighetenes håndtering av Fosen-demonstrantene? Kunne ikke statsministeren ha tatt seg en tur innom OED-lokalene og tatt seg en kaffe med de 13 unge demonstrantene? Kanskje hadde de hatt noe å lære av hverandre. I stedet sendes væpnet politi — mot ungdom og unge voksne, som kun krever å bli hørt. Stopp opp og smak litt på det.

Kanskje kunne regjeringen unngått de scenene man så utspille seg i hovedstaden onsdag, dersom de hadde håndtert Ella og meddemonstrantene på en annen måte. Dette er en symboltung sak med et enormt konfliktpotensial.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) sier onsdag til iTromsø at det har oppstått en tillitskrise mellom regjeringen og den samiske befolkningen i Norge, både som følge av regjeringens håndtering av høyesterettsdommen i Fosen-saken, men også som et resultat av hvordan regjeringen har handlet i møte med samiske motstemmer.

Vi lever i en tid der sikkerhetsbildet i Europa og verden for øvrig har endret seg dramatisk på kort tid. Forskere ved UiTs «grey zone»-prosjekt, som jobber med temaer som hybride trusler, destabilisering av demokratiske strukturer og desinformasjon, sier gang på gang at tillit til styresmaktene og myndighetene er nøkkelen til et sunt demokratisk immunforsvar.

Norge og USA skiller seg eksempelvis her. På den andre siden av Atlanteren har befolkningen svært lav tiltro til de politiske strukturene, myndighetene og media, mens det motsatte er tilfelle her. Det gjør befolkningen i Norge motstandsdyktig i møte med flommen av falske nyheter og feilinformasjon fra aktører som vil oss vondt, som ønsker å skape konflikt.

Det bakteppet er det viktig å ta med seg når man skal håndtere en såpass betent sak som det Fosen-saken er. Saken handler vel så mye om den generelle tilliten mellom styresmaktene og minoritetene i Norge, som om vindkraft på Fosen.

Den norske stat har i en årrekke jobbet for å bedre relasjonen til den samiske befolkningen, i hvert fall på papiret. Staten og majoritetsbefolkningen har gradvis blitt bevisste den urett samene har blitt utsatt for. Kongen og flere statsministre har beklaget, og det arbeides i høygir med å starte en forsoningsprosess. Man ønsker å lege gamle, dype sår.

På den samiske nasjonaldagen sa statsministeren at det er gjort for lite for å fremme og ivareta det samiske språket. Det skulle det bli endring på.

Hvor er den selverkjennelsen i dag? Hvor er Jonas? Han er opptatt med å irettesette Ap-politikere som er for bastante i sine uttalelser til støtte for demonstrantene, som Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen. Det kler den internasjonale statsmannen og den tidligere diplomaten dårlig.

Det er imidlertid ikke bare Støre og hans regjering som har glippet her. Fra Norges desidert største opposisjonsparti, Høyre, er det ikke stort bedre. De kunne selvfølgelig ha slått mynt på det som nå foregår i Oslo, men Erna og Høyre har holdt kjeft. Det er derfor nærliggende å tro at de ville håndtert demonstrasjonen på akkurat samme måte.

Å gripe inn overfor demonstrantene inne hos OED, slik det ble gjort natt til mandag, var et feilgrep. Rent menneskelig, politisk og ikke minst PR-messig, levnes det liten tvil om det.

Onsdag var det Greta Thunberg som ble båret vekk fra departementet, og fly til Oslo ble plutselig fulle av demonstranter fra alle verdenshjørner. Verdens øyne var rettet mot Norge, mot Fosen og mot urfolket her. Og væpnet politi fortsatte å bære vekk ungdom.

I en tid hvor ordet krise brukes så mye at det er i ferd med å miste sin mening, er det likevel ingen overdrivelse å si at regjeringen nå står midt i en selvforskyldt omdømmekrise, der ringene i vannet brer seg langt utenfor våre landegrenser.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her