Svekket tillit etter politiskandale

Norsk politi nyter høy tillit i befolkningen. Den nylig fremlagte rapporten fra «Rolleforståelsesutvalget» er dessverre egnet til å svekke denne tilliten.

Det uavhengige utvalget har sett på samrøret mellom Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og norsk politi. I rapporten, som etter en god porsjon press ble bestilt av Politidirektoratet, konkluderes det med at det har vært en utstrakt og uheldig rolleblanding mellom den private foreningen og politiet.

Til tross for navnet har nemlig ikke Norsk Narkotikapolitiforening formelt noe med den offentlige politietaten å gjøre, men er tvert imot en privat forening med klare ruspolitiske siktemål. Selv om foreningen riktignok har mange medlemmer fra politiet, og slik sett har åpenbare bånd til politiet, representerer den ikke politiet på noe vis.

I over 30 år har NNPF holdt kurs, opplæring og i det hele tatt vært en svært aktiv part i den ruspolitiske debatten. Ikke minst har foreningen deltatt i debatten om, og arbeidet rundt, en ny rusreform — en av de mest betente, politiske sakene på nasjonalt plan de siste årene.

Også lokalt har lobbyorganisasjonen vært aktiv de siste årene, med blant annet lokale foredrag rettet mot foreldre til ungdomsskoleelever og med kursing av kommunens utelivsbransje.

Problemet gjennom alle disse årene har vært det svært uklare skillet mellom den private interesseorganisasjonen NNPF og politiet. Årsakene er flere. Ikke minst har bruken av «politi»-begrepet i foreningens navn gjort forholdet mellom den offentlige politietaten og den private foreningen i beste fall diffus for publikum.

Utvalget som har gransket båndene mellom politiet og NNPF, er samstemte i sin kritikk. Det påpekes at når foreningens medlemmer uttaler seg på vegne av NNPF, og samtidig bruker sine erfaringer fra politiet, kan foreningens holdninger fort forveksles og tas til inntekt for politiets holdninger.

Også tidligere avdekking av direkte pengestøtte gitt over politiets eget budsjett, uryddig bruk av kontaktinformasjon og materiell i enkelte sammenhenger, samt politietatens bruk av lønnstrekk for ansattes medlemskap i NNPF, er alle forhold som alle har bidratt til å sause sammen de ulike rollene.

NNPF har dessuten, gjennom såkalte utdanningskonferanser, både tatt og blitt tildelt ansvar for kompetanseutvikling av politiansatte. Ifølge Rolleforståelsesutvalget leder, professor Anne-Mette Magnussen, har politiet dermed gjennom år overlatt ansvaret for gjennomføring og organisering av opplæring på narkotikafeltet til en privat forening.

Dette er høyst problematisk, og noe politietaten naturligvis selv burde sørge for, og ikke sette ut til en privat interesseforening.

Som det påpekes i rapporten: «Det blir et problem og et rettssikkerhetsproblem når politipraksis og politipolitikk utvikles av ildsjeler i en privat forening fremfor å forankres og styres av ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt».

Politiet forvalter som kjent en betydelig makt på samfunnets vegne, også med adgang til å bruke særlige maktmidler. En slik tillit har som forutsetning at politiet i alle sammenhenger opptrer og fremstår politisk og ideologisk uavhengig.

Etter fremleggingen av rapporten har politidirektør Benedicte Bjørnland anbefalt Norsk Narkotikapolitiforening å bytte navn. Det er jo en start, en åpenbar sådan, men saken stikker langt dypere enn valget av navn på interesseforeningen.

Det Rolleforståelsesutvalget nå har dokumentert er ikke annet enn en politiskandale, og det påhviler nå politietaten umiddelbart å få ryddet opp i sitt forhold til NNPF — både når det gjelder pengestøtte, rolleblanding, opplæringsbruk, politisk lobbyvirksomhet og annet som har bidratt til at dette svært beklagelige samrøret har fått utspille seg.