For tredje året på rad har Kunnskapsbanken for Nord-Norge spurt unge voksne mellom 18-34 år om hva som er viktig for dem. Undersøkelsen gir flere svar som både næringsliv og offentlig sektor bør lytte til.

«Det sku bo folk i husan», skrev Ola Bremnes. Ved utgangen på 3. kvartal 2022 var vi 482 210 personer i Nord-Norge, og det kan virke som en nokså fjern drøm at vi noen gang skal bikke 500 000 her nord. Vi blir stadig eldre, og vi hører at ungdommen flytter fra landsdelen. Og tre av ti mellom 18 og 34 år svarer nettopp at det er mest sannsynlig at de forlater Nord-Norge i løpet av de neste fem årene.

Jeg håper beslutningstakere og ledere kjenner sin besøkelsestid. Vær nysgjerrig og lyttende.

Dette er egentlig et litt deprimerende fokus. For hva glemmer vi når vi snakker om de som drar? Jo, at sju av ti sier at de vil bli. Litt over halvparten forventer også å bo i samme kommune som de bor i dag. Vi skal selvsagt lete etter redskaper for at færre skal dra, men først og fremst må vi arbeide med å gjøre det attraktivt for de som har lyst til å bli værende. Hvis vi skal tro på de unge (og det bør vi jo), så er tilknytningen til Nord-Norge som landsdel sterkere enn både fylket, byen og kommunen som de bor i. Det er et interessant poeng med tanke på de ulike diskusjonene som går om fylkessammenslåing, fylkesoppløsning og byer som kniver mot hverandre.

Mange er opptatte av å snakke om de unge, men ikke alle er like flinke til å lytte til de unge. Enda færre handler basert på det de unge sier. Det på tide at vi handler basert på innsikten de unge gir oss.

Det snakkes mye om bolyst og bli-lyst, og mange kommuner iverksetter ulike initiativ for å være attraktive. Men bare 40 prosent av de unge sier at Nord-Norge er et bra sted å bo. De mest fornøyde er de som bor i de mest sentrale kommunene, som Tromsø og Bodø. Men det er også mange som er fornøyd med å bo i de minst sentrale kommunene. Overraskende nok er det bare 18 prosent av de som bor i kommuner som befinner seg på sentralitetsnivå 4, som Narvik, Alta, Sortland og Rana, som er helt enige i at Nord-Norge er et bra sted å bo.

Selv om nesten halvparten av de spurte sier at de er helt eller delvis enige i at fylket/kommunen de bor i jobber for innbyggernes beste, så er det skremmende mange som er helt eller delvis i uenige i denne påstanden. Hele 35 prosent er nettopp det. Det er spesielt i arbeidet med å involvere innbyggerne og å ta hensyn til innspill i viktige beslutninger fylkene og kommunene kan bli bedre, ifølge de unge.

Bør vi tenke nytt på hvordan innbyggerinvolvering skal skje for å få med også de unge? Det er mange kommuner som jobber aktivt for å skape mer bo- og bli-lyst, men hvordan sikrer vi at innspillene fra de unge hensyntas i denne jobben? Rundt om i landsdelen finnes det nettverk med engasjerte unge voksne som gjerne bidrar. Som vi kunne høre fra Link Vesterålen på Agenda Nord-Norge nylig, er de unge både interesserte i, og villige til å bidra. De ønsker at vi arbeider aktivt med tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet, men bare 26 prosent er fornøyde med måten dette gjøres på i dag. Her kan trolig de unge bistå med gode erfaringer og tilbakemeldinger.

Det fødes stadig færre barn i Nord-Norge og i Norge. I statsbudsjettet er det bevilget penger i tiltakssonen til gratis barnehage. Er det noe de unge voksne faktisk etterspør? 54 prosent av dem mener det er for lite økonomisk støtte, og hele 75 prosent sier at det for store økonomiske kostnader. Men det er ikke bare i Nord-Troms og Finnmark de kjenner på dette. Også i de mest sentrale byene trekkes nettopp for store økonomiske kostnader frem som en av årsakene til at man tror at det fødes færre barn.

Bildet er selvsagt sammensatt, og det forskjell på om man spør menn eller kvinner. For de unge voksne som har svart på undersøkelsen, så er det summen av økonomi, tid, tilgang på bolig, bekymring for fremtiden og for dårlige offentlige tjenester som spiller sammen.

Gjør vi nok for at unge voksne skal trives i nord? Mange unge etterspør møteplasser og fritidstilbud, da spesielt i mindre sentrale kommuner. På Evenes trakk ungdom nylig fram at mangel på fritidstilbud gjør at de ikke har noe å ta seg til på fritiden. Dårlig transporttilbud gjør det også vanskelig å komme seg til og fra de få tilbudene som eksisterer. Dette gjenspeiles også i funnene i Barometer 2022X; hele 87 prosent sier at sosiale møteplasser er viktig, men kun 46 prosent er fornøyde med tilbudet der de bor. Enda verre står det til med offentlig transporttilbud. Hele 79 prosent mener at det er viktig, men kun 27 prosent er fornøyd med tilbudet. Det er spesielt de som bor i mindre sentrale kommuner som er misfornøyd. Dette er verken nytt eller overraskende, og i en situasjon hvor kommuneøkonomien blir presset kan det være vanskelig å prioritere ikke-lovpålagte oppgaver som sosiale møteplasser for unge. Samtidig vil det være et viktig tiltak for å fremme vekst i innbyggertallet i kommunene i Nord-Norge.

De unge voksne mellom 18-34 år har snakket. Nå må vi lytte og handle basert på det de sier. Gjør vi det riktig øker muligheten for å beholde de unge i nord. Kanskje klarer vi også å tiltrekke oss unge fra andre deler av landet og verden.

Jeg håper beslutningstakere og ledere kjenner sin besøkelsestid. Vær nysgjerrig og lyttende. Søk innsikt, og vis hvordan dere bruker dette til å utvikle samfunnet vi lever i. Nord-Norge har en demografisk utfordring. Vi må gå fra ord til handling dersom vi skal løse denne.

ARTIKKELFORFATTER: Jeanette Gundersen er leder i Kunnskapsbanken Samfunn i SpareBank 1 Nord-Norge. Foto: Marius Fiskum