Det går ei kule varmt om politiet på indre strøk. For Senterpartiet kan det utløse en intern lokalpolitisk krangel som kan sette spor herfra til evigheten. For midt i stridens kjerne i dragkampen om politistasjoner står tre Sp-ordførere. Faren er overhengende for at partiets hegemoni i regionen kan sprengens innenfra, og et tilsynelatende godt samarbeid kan kollapse.

Senterpartiet sentralt vil åpne flere politistasjoner i Norge, spesielt lensmannskontorene som ble nedlagt under den store politireformen. Men det var neppe det som skjer nå i vår region partiet hadde sett for seg. Nå sitter Sp-ordførerne Toralf Heimdal i Bardu, Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen og Bengt-Magne Luneng med ei tidsinnstilt politisk bombe i fanget. Utløseren har partileder Trygve Slagsvold Vedum og partiets justisminister Emilie Enger Mehl hånda på.

Toralf Heimdal styrer Norges nest største Sp-kommune, og legger ikke skjul på at saken kan bli en enorm belastning for partiet nasjonalt dersom Bardu mister hovedsetet for Midt-Troms politistasjonsdistrikt og det planlagte politihuset til 100 millioner kroner — ei etablering som allerede er politisk besluttet.

At det går ut over det regionale samarbeidet er hevet over enhver tvil

Den politiske høringsprosessen om polititjenester og beredskap som nå pågår skulle egentlig handle om å styrke politiet i distriktet og gjenåpne kontorer som ble stengt etter reformen. Nå har prosessen tatt en vending som sjokkerer ikke minst senterpartister i Bardu. Toralf Heimdal har gang på gang kontaktet både politisk ledelse og politiets ledelse med spørsmål om status for den nye politistasjonen. Han har ikke fått svar, og har nok kjent på en viss urolighet. Det har åpenbart foregått en spill i kulissene, og i Bardu formannskap kom det fram i fullt dagslys:

Politistasjonsdistriktssjef Ole Johan Skogmo vil slett ikke ha et politihus på Setermoen. Han mener det vil være ei grov feilplassering i forhold til kravene om beredskap og responstid. Hans svar er å legge ned alt i Bardu, beholde kontorene på Bardufoss og Nordkjosbotn, gjenopprette kontor på Sjøvegan og videreføre et ubemannet kontor på Ibestad. Utfordringene ligger i de sørvestlige deler av distriktet, og bare slik går Skogmos kabal opp dersom han skal innfri kravene om responstid.

Toralf Heimdal styrer Norges nest største Sp-kommune, men han står også i fare for å bli den største taperen i denne saken. Han tar det foreløpig med «knusende ro», men det er åpenbart at han er klar til å stille eget parti opp mot veggen. I formannskapet onsdag var han dryppende sarkastisk overfor polistasjonssjefen da han takket Skogmo for ei tilrådning om å legge ned på Setermoen og heie på Bardufoss, der Skogmo også er bosatt.

At Heimdal er indignert og kjenner på følelsen av svik, er til å forstå. Men den kondisjonssterke skiløperen har noen mil å stake for å få det politihuset han trodde var i havn: Nå har han både lokalt politi og alle nabokommunene Balsfjord, Målselv, Salangen, Lavangen og Ibestad mot seg. De har sagt klart i fra at Setermoen slett ikke er riktig sted.

At tre av ordførerne midt i kjernen av distriktet kommer fra Senterpartiet gjør saken til en politisk uhåndterlig geleklump for partiet sentralt. At det går ut over det regionale samarbeidet er hevet over enhver tvil. Og ytterligere pikant blir saken av at nettopp Toralf Heimdal leder regionrådet i Midt-Troms, et råd som skal framelske fruktbart samarbeid over kommunegrensene.

Om denne saken vil forgifte dette samarbeidet, der også den desidert største kommunen, Senja, styres av en ordfører fra Senterpartiet, gjenstår å se. Ordfører Tom-Rune Eliseussen kan prise seg lykkelig over at han ikke er dratt inn i denne saken, og at politistasjonen på Finnsnes står trygt.