Det pågår for tiden en voldsom kamp om sjøarealer mellom de forskjellige typer oppdrett av sjømat, og dette vises svært godt gjennom næringens trykk på politikere og i media for tiden. Ett eksempel vi kan se på, er innlegget med tittelen «Oppdrettstorsk — et fantastisk produkt» trykket i Folkebladet 15.12.21 av Torskenettverkets prosjektleder Keven Vottestad og Cod Clusters styregruppeleder Ørjan Nergaard.
Debattinnlegget er en ren solskinnshistorie med påstander om at torskeoppdrett de seneste årene har løst nærmest alle problemene de har stått overfor, og at alle derfor bør åpne dørene på vid gap for denne fantastiske næringen. Innlegget fremstår som en brikke i et politisk spill som vi her ønsker å se nærmere på.
De nevnte nettverkene ble startet i 2019 for å hjelpe torskeoppdrettsnæringen som da befant seg i en håpløs situasjon med skyhøye rømningstall, mye sykdom, høy dødelighet og forurensningsproblematikk. Nettverkets hovedoppgave er å fremskaffe tillatelser og tilgang til egnede sjøareal for torskeoppdrett.
Innholdet og tidspunktet for innlegget var svært treffende da Senja kommune i dette tidsrommet skulle avgjøre om de skal gi dispensasjon for sjøarealer til nettopp torskeoppdrettsformål. Så ble saken av kommunestyret i Senja utsatt fra 16.12.21 til 03.02.22, og innlegget fra Vottestad og Nergaard traff dermed ikke helt tidsmessig.
Whitepaper-nettverkene forsøker i dette innlegget å ufarliggjøre en rapport kalt «Kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for torskeoppdrett» fra 2018. Rapporten ble utgitt av fire forskere fra Nofima med fagfelt innen avl, produksjon, marked og markedsøkonomi. Dette er en vitenskapelig rapport som ble bestilt av Fiskeridirektoratet med formål om å samle dokumentasjon og kunnskap innen torskeoppdrett til et enkelt og lettfattelig dokument.
Slik opptrer nettverkene som rene selgere overfor kommuner med slunkne kommunekasser
Forskerne som forfattet rapporten jobber selv innenfor et begrenset fagfelt, og en ser i kildelisten at de har støttet seg til utallige utgivelser fra andre forskere og slik underbygd uttalelsene i rapporten som er utenfor deres egne fagfelt.
Winston Churchill var en av de første til å bestille slike rapporter og omtalte disse som «whitepaper». Rapportene er ment å bryte ned komplekse saker slik at politikere og folket selv enkelt skal kunne tilegne seg kunnskap og slik kunne løse saker basert på deres egne personlige mening. Churchill var svært opptatt av å unngå å bli manipulert.
For å forstå viktigheten av Fiskeridirektoratets «whitepaper» i denne saken, Nofimarapporten «Kunnskap-og erfaringsgrunnlag for torskeoppdrett», så må vi også se nærmere på vitenskap. Vitenskap er mye mer enn bare kunnskap, det er også en måte å skeptisk studere universet ved å stille kritiske spørsmål med stor forståelse for menneskelig feilaktighet. Tall og fakta får tale for seg, og det skal sees helt bort fra egne ønsker, håp og økonomiske hensyn.
Det er denne metoden forskere har brukt i rapporten hvor de har skrevet ned harde fakta slik vitenskapen krever, det innebærer også de fakta som er ubehagelige. Dokumentet gir dermed leseren mulighet til å gjøre seg opp egne meninger basert på kvalitetssikret fakta og slik justere sine egne beslutninger. Rapporten er tilgjengelig for alle på Nofimas hjemmeside: https://nofima.no/publikasjon/1619440/
Det er spesielt punktene fra 3.3 og ut som omhandler tap, sykdom, kjønnsmodning og rømming som er viktig å lese i denne rapporten i forbindelse med denne saken.
Nettverkene skriver i innlegget sitt at torskeoppdrett i ettertid av nevnte «whitepaper-rapport» fra 2018 har vist en rekke positive fremskritt, men det gjøres uten at de underbygger noen av påstandene sine med vitenskapelige fakta. Dette er et forsøk på å ufarliggjøre rapporten ovenfor leseren ved bruk av skribentenes egne ord og slik skape ett inntrykk av at rapporten er utdatert og derfor ikke er nødvendig å lese. Hvis en ser på kilder for selve innlegget deres så er det kun skrevet av disse to personene, ingen av uttalelsene er kvalitetssikret av en journalist for eksempel, eller støttet av forskere. Det foreligger heller ikke en ny vitenskapelig rapport som underbygger Vottestad og Nergaards utsagn.
Vottestad og Nergaard som både jobber, samt eier, selskap innenfor næringen i tillegg til sine egne roller innenfor nettverkene, er helt klart utsatt for menneskelig feilaktighet i form av økonomiske hensyn, egne håp og karrierer. Hvorfor skulle ikke de la seg påvirke av at deres liv og virke er avhengig av suksess innen næringen?
Som et eksempel på feilaktige påstander ser vi nærmere på sitatet deres «Med dagens teknologi er det ingen negative miljøpåvirkninger av områdene rundt lokalitetene» som står skrevet i debattinnlegget. Påstanden står blant annet i sterk kontrast til Torskenettverket styregruppeleder, Nofima-forskeren Øyvind J. Hansen, uttalelser overfor Nordlys 02.12.21 da han ble spurt om miljøutfordringer innen torskeoppdrett. Her uttalte Hansen at miljøspørsmål som gjelder oppdrett må rettes til Havforskningsinstituttet da dette ligger utenfor Nofimas fagfelt.
Forskeren gikk forøvrig av som styregruppeleder 15.12.21, akkurat samme dag som prosjektleder Vottestad publiserte «Oppdrettstorsk — et fantastisk produkt», og en kan derfor undres over taktikken innad i nettverket. Prosjektleder Vottestad er ikke er bundet av de samme forpliktelser om å forholde seg til vitenskapelige fakta slik forsker Hansen er gjennom sitt virke, og det bærer dette debattinnlegget tydelig preg av. Ser vi nærmere på påstanden «Med dagens teknologi er det ingen negative miljøpåvirkninger av områdene rundt lokalitetene» ved å hente informasjon slik forsker Hansen anbefalte overfor Nordlys sine lesere tidligere, så viser «whitepaper-rapporten» at forprodusenten Skretting har utviklet plantebasert fôr til torsk.
Det står også at avlsprogrammet har erfart at fordøyeligheten av fôret virket noe redusert da en kunne kjenne fôrpellets fysisk på utsiden av magen ved håndtering av torsken, og at det er stort behov for forskning på forsammensetning. Ser vi til Havforskningsinstituttets «risikorapporter om fiskeoppdrett» så skriver forsker Vivian Husa at økt bruk av plantefôr innen oppdrett fører til langt høyere utslipp av avføring. Fôret går mer ufordøyd gjennom fisken, og slippes ut som hard avføring og medfører bunnslam.
Mer informasjon kan antakelig hentes inn, men vi får stoppe med dette som alene får Vottestad og Nergaards uttalelse til å fremstå som helt ubegripelig.
Videre skriver Vottestad og Nergaard at det pr. i dag er for vanskelig og rigid å nå igjennom med søknader om lokaliteter og tillatelser, og kommer samtidig med lovnader til fremoverlente kommuner som nå legger til rette for torskeoppdrett. Det skrives blant annet at det «jobbes» for at kommunene skal få tilført midler fra havbruksfondet hvis de tillater torskeoppdrett.
Slik opptrer nettverkene som rene selgere overfor kommuner med slunkne kommunekasser, men lovnadene er ordlagt slik at de på ingen måte er forpliktende, og aktørene kan derfor gå fra disse ved innvilgelse av lokaliteter. Vottestad driver selv et rådgivningsfirma, og det er neppe tilfeldig at næringen bruker personen som talerør.
Senja kommune skal nå stemme over om det skal gis dispensasjoner for sjøareal til torskeoppdrett 03.02.22. Gjennom disse dispensasjonene håper torskenettverkene at deres søkere skal slippe det de selv omtaler som en for vanskelig og rigid søknadsprosess. Prosessen er fremforhandlet av tidligere demokratisk valgte politikere og fagfolk i beste mening, og vi bør alle stille oss spørsmål om hvorfor prosessen er rigid. Og om en bør hoppe bukk over denne, noe fylkeskommunen fraråder.
Grunnet skifte av Torskenettverkets styregruppeleder samt nettverkets tydelige taktskifte blir det nå svært spennende å følge med på trykket deres i lokale media. Spesielt rundt Senja-regionen i forkant av deres kommende kommunestyremøte den 3. februar. Vi håper og tror at folk leser «whitepaper»-rapporten «Kunnskap-og erfaringsgrunnlag for torskeoppdrett», og ser helt bort i fra støyen til disse lobbyistene og slik unngår at vi blir manipulert av næringen i saksbehandlingen.