Det er villfisken og fiskeriene vi har levd av i denne regionen

Torskeoppdrettskonsesjoner bør behandles i en arealplanprosess

TORSKEOPPDRETT: Torsken som nå brukes til oppdrett er en domestisert torskevariant, avlet frem over flere generasjoner og derfor skiller seg fra villfisk, skriver Roy-Willy Hansen.   Foto: Harstad Tidende fotoarkiv

INNLEGGSFORFATTER: Roy-Willy Hansen.   Foto: Privat

meninger

Søknader om etablering av torskeoppdrett-konsesjoner i Senja kommune har skapt et voldsomst engasjement blant kommunens innbyggere. Lag og foreninger har engasjert seg, miljøorganisasjoner og politikere har vært på banen.

Det har resultert i et 50-tall høringsuttalelser, de aller fleste er negative. Mange er opptatt av hvilke konsekvenser dette vil ha for deres nærmiljø og det øvrige livet i havet. Våre myndigheter og forskermiljø har engasjert seg på generell basis før oppdrettskonsesjoner på Senja ble aktuelt.


Disse to lokalitetene for torskeoppdrett i Senja sier rådmannen ja til

Rådmann Hogne Eidissen har i sin innstilling til utvalget for samfunnsutvikling gitt anbefaling til to lokaliteter for torskeoppdrett - til sju andre har rådmannen ikke anbefalt at det gis gis ja til konsesjon.


Havforskningsinstituttet skriver i en rapport den 26.05.2021 at kysttorsken er mest utsatt for påvirkning i forbindelse med torskeoppdrett. Utdrag av rapporten som kan leses i sin helhet her: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-22

Risikoen for genetisk påvirkning av ville bestander er trolig større ved torskeoppdrett enn lakseoppdrett. I tillegg til at oppdrettstorsk kan rømme og oppsøke gytefelt til villfisken, kan den også gyte direkte i merden. Eggene kan enkelt drive ut av merden og ut i sjøen.

Det bør vurderes bruk av steril fisk. Torsken som nå brukes til oppdrett er domestisert. Det vil si at den er avlet frem over flere generasjoner og skiller seg derfor fra villfisk. Forskning viser at bestandene av kysttorsk er svake og truet.


Dispensasjonssøknadene avgjøres i kommunestyret

Tidligere i oktober krevde opposisjonen at kommunestyret skulle ta en endelig avgjørelse for dispensasjonssøknadene for opprettelse av torkeoppdrett i Senja kommune. Et enstemmig kommunestyre silte seg bak opposisjonen torsdag.


Det bør tas hensyn til smitteveier ved plassering av anlegg. I likhet med laks har også torsk ulike sykdommer og parasitter som kan gjøre fisken syk og påvirke lokal villfisk. Forvaltingen må bruke strømkatalogen, som er et verktøy som viser hvordan partikler som virus og bakterier sprer seg.

Plassering av oppdrettsanlegg for torsk kan føre til endringer i vandringer, adferd, fysiologi og reproduksjon hos vill torsk som igjen kan påvirke overlevelse, vekst og rekruttering.

Det er altså mange forhold som peker på manglende kunnskap for å tillate etablering av torskeoppdrett gjennom en dispensasjonsbehandling i kommunen. Det vil på denne bakgrunn være riktig å la konsesjonsbehandlingen foregå gjennom en rullering av Kystsoneplanen slik at konsekvensene kan utredes og belyses på en faglig og vitenskapelig måte. I denne saken er det all grunn til å skynde seg langsomt, og skaffe seg et godt grunnlag før en avgjørelse fattes.

Vi skal huske på at det er villfisken, og fiskeriene vi har levd av i denne regionen. Det ville være et svært alvorlig tilbakeslag dersom vi stikker ut en kurs som fører til havari for våre lokale fiskestammer og vår fiskerikultur.



Det kom som kjent inn ni søknader om torskeoppdrett til Senja kommune. I høringen som fulgte har sektormyndigheter tydelig advart mot å innvilge dispensasjoner.

Sitat: «Statsforvalteren i Troms og Finnmark anbefaler Senja kommune om å avslå søknaden om dispensasjon da vi anser dette som et tiltak av et slikt omfang og kompleksitet at det bør gjøres gjennom en planprosess, fortrinnsvis revisjon av kystsoneplanen. Dette vil igjen påkreve en konsekvensutredning.»

Nytt sitat: «Fylkeskommunen vil fraråde kommunen å gi dispensasjon. Etablering av ni nye oppdrettslokaliteter for torsk er av slikt omfang og kompleksitet at det bør gjøres gjennom en planprosess, fortrinnsvis gjennom en revisjon av kystsone planen.»

Når Statsforvalteren og Fylkeskommunen gir såpass tydelige råd, er det klart for meg at vi ikke bør tillate slike etableringer før kunnskapen er bedre. Jeg mener at Senja kommune absolutt bør styre den videre behandlingen av lokaliteter for torskeoppdrett inn i revisjon/rullering av kystsoneplanen. Det er på den måten vi kan få belyst alle aspekter og konsekvenser av fremtidig torskeoppdrett i våre farvann.


Sterk motstand mot torskeoppdrett

Det er sterk motstand mot å tillate etablering av torskeoppdrett i Senja kommune. Arealplanlegger Audun Sivertsen har så langt mottatt nesten 50 høringsuttalelser. De fleste stiller seg negativ.


Det er stor usikkerhet omkring torskeoppdrett. Sist det var prøvd ble det ingen suksess. Store utfordringer med både rømming, kvalitet og tilvekst gjorde at mange tapte mye penger. Det skal allikevel ikke utelukkes at fremtiden kan bli en ny næringsvei, men vi bør skynde oss langsomt.

Senja kommune er landets største sjømatkommune, noen hevder at det forplikter når det gjelder å ekspandere ytterligere. Og gå i front, sette av nye områder og skape virksomhet. Jeg mener derimot at som landets største ligger det også en forpliktelse til å gjøre grundige prosesser og samle kunnskap til å ta riktige avgjørelser.

I tillegg mener jeg det er viktig å lytte til de som bor her. Det er de som har valgt oss, og dem vi skal representere. Andre fiskearter og deres gyte- og oppvekstområder vil også berøres, og ikke minst vil bruken av områdene til fiske og annen virksomhet for lokalbefolkning og turisme bli båndlagt.