Fremtidig struktur i pleie- og omsorgstjenesten i Senja kommune

Rossfjord sykehjem: Senja kommune forvalter en arv av struktur og etablerte tjenestetilbud som de fire gamle kommunene hadde utviklet gjennom mange år. Strukturen som de fire kommunene hadde utviklet, er ikke gunstig i en ny kommune der de framtidige utfordringene og innbyggernes behov er i stadig endring, skriver gruppelederne i sitt innlegg. Foto: Maria Holm Simonsen 

meninger

Alle politiske parti i kommunestyrer over hele landet, strever i disse dager med å lage budsjett og økonomiplan for de neste fire årene. Dette er alltid en krevende oppgave som alle folkevalgte tar på største alvor og ansvarsfølelse for å gi kommunens innbyggere det aller beste tjenestetilbudet som er mulig. Det vil alltid være slik at det er større ambisjoner for hva en ønsker å oppnå lokalt, enn det som er det tilgjengelige økonomiske handlingsrommet.

Senja kommune er en ny kommune som forvalter en arv av struktur og etablerte tjenestetilbud som de fire gamle kommunene hadde utviklet gjennom mange år. Det er uomtvistet at strukturen som de fire kommunene hadde utviklet innen pleie- og omsorgstjenesten, ikke er gunstig i en ny kommune der de framtidige utfordringene og innbyggernes behov vil endres i forhold til i dag. Derfor må det gjøres noen grep for å endre framtidig struktur innen pleie- og omsorgstjenester i Senja kommune.

INNLEGGSFORFATTERE: Fra venstre: Bjørn-Richard Pedersen (Sp), Per-Inge Søreng (KrF), Tonni Nylund (Frp), Line Miriam Haugan (uavhengig), Torkel Johnsen (uavhengig) og Geir-Inge Sivertsen (H).  Foto: Privat

Når det er sagt, så er det åpenbart at rådmannens nylig framlagte forslag til strukturendring, IKKE er løsningen på dette. Det er lett å forstå at dette forslaget møter stor motstand, skuffelse og sinne fra innbyggerne som føler at tjenestetilbudet i sitt nærområde vil raseres med et slikt forslag. Samtidig er det viktig å forstå at rådmannen i sine framlegg gjør jobben sin, og kommer med forslag til politikerne om hva som kan gjøres med strukturen for å gjøre den mer økonomisk bærekraftig og tilpasset framtidig omsorgsbehov.

Vi som representerer flertallet i Senja kommunestyre og som har et særskilt ansvar for å få vedtatt budsjett og økonomiplan, vil ikke stille oss bak rådmannens forslag til endring av strukturen for heldøgns omsorgstjenester. Dette forslaget er alt for inngripende og dramatisk, og mangler faglig forankring og prosess mot ansatte, beboere og pårørende.

En slik radikal endring av struktur vil også ha samfunnsmessige konsekvenser for de lokalsamfunn som berøres og dette må også utredes før beslutninger kan tas. Flertallet i Senja kommunestyre vil derfor ikke legge inn effekter av disse foreslåtte tiltakene i sitt forslag til budsjett.

Den største utfordringen med dagens struktur på pleie- og omsorgstjenester er at vi har for få trinn i den såkalte «omsorgstrappa». Dette betyr at mange eldre som har behov for enkle former for pleie- og omsorg har fått tildelt sykehjemsplass, ikke nødvendigvis fordi behovet for dette er til stede, men fordi andre og mer relevante omsorgstilbud ikke er tilgjengelig.

Dette er ikke gunstig for den aktuelle brukeren selv, og det er heller ikke økonomisk fornuftig å legge seg på det mest kostbare pleienivået når behovet ikke tilsier det. Det er dette vi som politikere er nødt til å endre på, eller så vil dette bli mer utfordrende i framtida. Derfor må vi se på nødvendige omstillinger i pleie- og omsorgstjenesten for å kunne bevare og videreutvikle tjenesten på den måten som vi ønsker å ha det i framtida.

Senja kommune har vedtatt «Leve hele livet» som plattform for utvikling av våre tjenester innen helse og omsorg. Regjeringen har presentert reformen «Leve hele livet» der fokuset er at eldre skal kunne mestre sitt eget liv lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra til å skape livsglede og innhold i tilværelsen, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Hovedmålet er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.

Dette betyr at ansatte og beboere ved sykehjemmene i Skaland, Gryllefjord, Sifjord, Stonglandseidet, Rossfjord og Finnsnes skal oppleve trygghet for de tjenestene som tilbys, samtidig som vi utvider tilbudet ved disse sykehjemmene på en slik måte at det også er mulig å tilby helse- og omsorgstjenester på et lavere nivå i «omsorgstrappa», enn kun fokus på sykehjemsplasser. Vi vil derfor sørge for at det er tilgjengelig kompetanse, faglige ressurser og etterspørsel etter tjenester som skal definere nivået på pleie og omsorgstjenester i Senja kommune.

Utvalg for Helse og omsorg (UHO) vil følge opp og definere framtidig tjenestetilbud i Senja kommune og målet er at vi i løpet av denne kommunestyreperioden skal ha utviklet et tjenestetilbud innen helse og omsorg som tar utgangspunkt i de positive intensjonene i reformen leve hele livet, at det utvikles et nytt trinn i «omsorgstrappa» ved alle dagens sykehjem i kommunen, der det både vil være tilbud for de som har behov for sykehjemsplasser og de som kan klare seg med tjenester på et lavere nivå.

Derfor vil flertallet i Senja kommunestyre fremme følgende forslag: Alle innbyggere i Senja kommune skal få tilbud om pleie og omsorg ut fra egne behov og ut fra særskilt vurdering.

Hvilket tilbud som skal gis, vurderes ut fra trinnene i ‘’Omsorgstrapp for Senja kommune’’, spesielt de tre øverste trinnene:

1. Egen bolig med hjemmetjenester

2. Omsorgsbolig med tilgang til bemanning

3. Institusjon og bofellesskap med heldøgns omsorg.

De kriteriene som legges til grunn ved tildeling av plass, skal være de samme uavhengig av hvor i kommunen man bor.

Tilbudene som gis, skal være forsvarlig, både i forhold til kompetanse, lover og forskrifter.

Senja kommune skal dimensjonere tilbudene i forhold til behov, relatert til hvor den som søker befinner seg i omsorgstrappa.

De som i dag har tilbud om pleie og/eller omsorg i Senja kommune, skal få beholde det tilbudet de har fått tildelt, med mindre brukeren selv aksepterer å endre.

Omstilling i den heldøgns omsorgtjenesten skal man komme tilbake til når det er etablert tilbud på de tre øverste nivåene i ‘’Omsorgstrapp for Senja kommune’’ i hele kommunen.

Dersom vi skal lykkes med å omstille denne sektoren kreves samhandling mellom ansatte, brukere av tjenesten, pårørende og administrativ og politisk ledelse i kommunen.

Flertallet i Senja kommunestyre er klar til å ta sin del av dette ansvaret og vil følge denne prosessen tett framover.