Flyktninger i Senja kommune:

Den finurlige sentraliseringspolitikken

INTEGRERING: - Utendørs var det bilvask på introkurset ved Stonglandet voksenopplæring sommeren 2018. Elevbedriften besto av 22 flyktninger bosatt i Tranøy kommune som fikk undervisning ved Stonglandet voksenopplæring. Mohannad, Yonas, Robel og Mohamed arbeidet på den ene bilvaskegruppa. Mohannad bor fortsatt med sin familie i det som var Tranøy, de andre tre flyttet ut for å gå på videregående.  Foto: Rune Ottarsen

Noen har til og med kjøpt hus og har etablert egen virksomhet. Dette er integrering på sitt beste!

Gunn Knörr og Herbjørg Valvåg
meninger

Sak om organisering av Senter for læring og integrering (SLI) er igjen kommet til politisk behandling i Senja kommune. Dette handler om hvor flyktninger skal bosettes og hvor opplæring og oppfølging for denne gruppa skal gis.

Hittil har dette skjedd på Finnsnes, Stonglandseidet og i Senjahopen og Gryllefjord, altså i en desentralisert modell. Det er i tråd med intensjonsavtalen, som lå til grunn for sammenslåinga. Senja kommunestyre slo i desember 2019 fast at det skulle bosettes flyktninger i hele kommunen. Denne vage formuleringa uten stedsangivelser ble vedtatt med stemmene til posisjonen, altså med 23 stemmer, mot forslaget fra Ap, SV og MDG (22 stemmer), der vi holdt fast på en desentralisert modell med voksenopplæring på Finnsnes, Stonglandseidet og i Senjahopen.

Vegen mot sentralisering skjer ofte på finurlig og umerkelig vis. Modellen for voksenopplæring og flyktningetjenester hadde bare fått virke i knapt ett år før neste politiske trekk kom under budsjettbehandlinga i Senja kommunestyre i desember 2020. Et stort flertall i kommunestyret, dvs. alle partiene, unntatt SV og MDG, ba da rådmannen om «å gjennomgå organiseringen av SLI for å se om vi organiserer tjenesten optimalt både med tanke på økonomi, tilbud, og kompetanse.»

Dermed er saka kommet på bordet igjen. Rådmannen har oppnevnt ei arbeidsgruppe der alle medlemmene er fra sentraladministrasjonen på rådhuset eller fra SLI-enheten på Finnsnes. Arbeidsgruppa har laga en rapport med en god del greit faktastoff, samt med egne vurderinger. Vi mener at den mangelfull ved at den ikke viser resultater for de forskjellige enhetene, enten det er faglige resultater eller det er opplysninger om våre nye medborgeres karriere, for eksempel når det gjelder videre utdanning, yrke, egen bolig og deltaking i samfunnsliv.

I tillegg er det minst to feil i grunnlaget for de økonomiske beregningene: Husleie på 2,7 millioner kroner pr. år for lokalene på Finnsnes er ikke med i beregninga av kostnadene for undervisning på Finnsnes. Videre er tilrettelagte flyktningeboliger på Stonglandseidet, Skaland og i Senjahopen og Vangsvik holdt helt utenfor, selv om kommunen må svare husleie for slike fram mot 2034.

Gruppa har et tydelig standpunkt om at spredt bosetning av flyktningene må endres. Rådmannen har på dette grunnlaget innstilt på at opplæring og andre tjenester skal gis på Finnsnes. Flyktningene skal bosettes slik at de ved egen hjelp eller offentlig transport kan ta seg til og fra opplæringssted og til andre kommunale tjenester de har behov for.

Etter at saka ble lagt fram, har det kommet reaksjoner fra personalet ved Stonglandet skole, summert opp i ni punkt. De trekker fram det nyttige i at voksenopplæringa er en integrert del av den ordinære grunnskolen med kompetente lærere og godt samspill, innenfor skolesamfunnet, men også ut mot arbeids- og samfunnsliv.

De kommenterer at tall i rapporten på internflytting til Finnsnes og ut av kommunen må sees i sammenheng med at utdanning ut over grunnskolen fordrer flytting. Ingen elever i videregående skole på yttersida av Senja eller på Sør-Senja kan bo heime. Slik er det bare. At offentlig kommunikasjon mellom ytterdelene av kommunen og Finnsnes må bli bedre, det bør være ei viktig kampsak for Senja kommune.

I tillegg har personalet også merka seg feil i det økonomiske beregningsgrunnlaget. De såkalte «produksjonskostnadene» som rådmannen legger til grunn for forslag til vedtak, er rett og slett feil. Tar man inn kostnader på husleie på Finnsnes og justerer for at årsverk på Stonglandseidet er justert ned fra 3,3 til 3,0 fra 1.08. i år, så driver man faktisk litt billigere på Stonglandseidet enn på Finnsnes.

I den integrerte modellen skiller ikke Stonglandet skole ut fremmedspråklige elever i en egen innføringsklasse. I tillegg gir man karriereplanlegging i et samla tilbud for elever i voksenopplæringa og 10. klasse. I det lokale nærings- og arbeidslivet, inkludert i kommunens enheter, får elevene i voksenopplæringa språkpraksis. Etter hvert er mange kommet i fast jobb, noen har til og med kjøpt hus og har etablert egen virksomhet. Dette er integrering på sitt beste!

Arbeidsgruppa bak rapporten er sterkt opptatt av dem som flytter fra de små bygdesentrene i Senja kommune, men tilsvarende mindre opptatt av dem som er blitt boende. Faktum er at over halvparten av bosatte flyktninger i Tranøy fremdeles bor i denne delen av Senja kommune. I Torsken og Berg er denne andelen over 40 prosent. I den robuste og livskraftige kommunen, som vi alle vil være med på å skape, er dette viktige størrelser.

Bosatte flyktninger er også, eller har også, barn som går i barnehage og grunnskole. Av 48 elever ved Senjahopen skole, er 11 flyktningebarn. Av 67 elever ved Stonglandet skole, er 18 flyktningebarn. Av 53 elever ved Gryllefjord skole, er det 6 flyktningebarn. Tilsvarende andeler med flyktningebarn antas også å være fordelt i de aktuelle barnehagene, men det sier rapporten ikke noe om.

Disse barna og elevene betyr mye for drift og utvikling av barnehager og skoler i de aktuelle lokalsamfunnene i Senja kommune. Slik berikes oppvekst- og læringsmiljøene, styrt av lærere og medarbeidere med høy kompetanse i dette feltet. I tillegg er det viktig å ha med seg at lokalmiljøene har utvikla stødig og god kompetanse på å inkludere og skape gode fellesskap med kulturelt mangfold.

Så langt er organisering av voksenopplæring og flyktningetjenester behandla av Utvalg for oppvekst og kultur, der flertallet støtta rådmannens innstilling. Den kommer til videre behandling i formannskap og kommunestyre nå i juni. I diskusjonen i utvalget var SV sammen med Ap og Senjalista opptatt av at de samfunnsmessige forholdene rundt bosetting av flyktninger skulle belyses bedre.

Et utsettelsesforslag på dette nådde vi ikke fram med. Silje Grotle Nilssen, én av Aps representanter i utvalget i dette møtet, hadde nylig en gjennomtenkt artikkel i Folkebladet om hele saksforholdet.


Om voksenopplæring og bosetting av flyktninger i Senja kommune:

Bare på Finnsnes?


Det er ikke for sent for rådmannen å justere faktainformasjon, beregninger og vurderinger i saka. Det er synd at saksbehandling og rapport har trekk av at man definerer fra toppen i Senja kommune uten å lytte til eller ta med dem som lever nært dem det gjelder. Dette er kjente handlemåter i den finurlige sentraliseringspolitikken.