Fotballbarna lider

LIDER: Nærmere 300.000 barne- og ungdomsspillere må fortsatt smøre seg med tålmodighet.   Foto: Eirik Dahl

meninger

Jeg har spilt fotball stort sett hele livet mitt. Da jeg ble junior og innså selv at jeg ikke kom til å bli noen stjerne, verken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt ble skoene lagt på hylla.

Felles for alle mine knappe 15 år som fotballspiller, var gleden over å møte andre spillere og andre lag. Enten det var på en sliten grusbane på Håpet i Tromsø, det tørre krøllgresset i Tromsdalen eller den nydelige gressbanen i Skøelv, gledet man seg stort til å spille fotballkamp. Hele uken lå det i bakhodet at denne ene dagen i uken var det endelig tid for fotballkamp. Å trene sammen med lagkameratene var morsomt. Men gulroten var ukens kamp. Det var noe av den største gleden jeg hadde som barn.

Den gleden har ikke de nesten 300.000 barne- og ungdomsspillerne i Norge fått kjenne på så langt i vår og sommer. Og etter de siste signalene fra helsemyndighetene og Regjeringen, ser det neppe ut som de vil kunne få kjenne på sommerfuglene i magen før etter 1. september. Noen lag har kanskje deltatt på turneringer i vinter før korona-pandemien stoppet Norge. Men noen har kanskje ikke det. I september er det nesten ett år siden de da spilte sin forrige fotballkamp. Det er en tålmodighet som neppe alle barn har.

Ledere, spillere, foreldre, trenere og andre som elsker fotball, uttrykker stor bekymring for konsekvensene av kampnekten i breddefotballen. Det er en bekymring jeg deler hundre prosent.

Motivasjonen blant voksenspillerne fikk seg en knekk da de ikke fikk trene i mars og april. Da de omsider fikk komme i gang med treninger med strenge restriksjoner, var det til tider dårlig treningsoppmøte. Det kan man forstå.

Da kan man også tenke seg til hvordan motivasjonen er hos barna, når de ikke får glede seg til ukas store høydepunkt. Nemlig kampen mot naboklubben, eller kampen mot klassekameratene som spiller på et annet fotballag.

Fotballmiljøet i Troms og resten av landet klarer ikke å forstå hvorfor treningssentrene og puben kan holde åpent, mens barna på Pioner, Varden og FK Senja ikke kan spille kamper mot Sørreisa, BOIF eller Bardu. Og de klarer ikke å forstå hvorfor det er greit at folk koser seg tett i tett på stranden, mens Salangen og Bardufoss i 4.-divisjon ikke kan trene som normalt eller spille kamper mot hverandre.

Regjeringen og helsemyndighetene varslet tidlig da Norge gjenåpnet at det skulle skje gradvis og kontrollert. Derfor kan det forsvares at den store bredden i norsk fotball har blitt satt på vent.

Men det gjør det ikke like fullt logisk likevel. Jeg klarer ikke å finne noen gode argumenter for at barn uten stor risiko ikke kan få spille ordinære seriekamper igjen. Store fotballturneringer som samler tusenvis av barn og voksne skjønner jeg at blir vanskelig å tillate. Men at ikke barnelag innad i regionen skal få spille kamper mot hverandre fra høsten av, vil være en svært merkelig avgjørelse. Fotballfamilien hadde håpet at de minste skulle få spille kamper igjen allerede før sommeren. Dersom det ikke skjer før 1. september, er det svært lenge å vente for en liten kropp. Som allerede har ventet alt for lenge.

Derfor må man ta signalene fra idretten på alvor. «Om en vurdering 1. september er riktig, så viser det manglende forståelse for idrettens og fotballens betydning for folkehelse og som fristed for barn og unge. Trening er ikke nok, vi må ha i gang hele fotballen», uttalte fotballpresident Terje Svendsen etter at nyheten ble sluppet om at breddenekten kanskje vil vare til september.

I beste fall kan de første kampene spilles til høsten. I verste fall blir det ikke kamper i det hele tatt for våre unge håpefulle denne sesongen. Da er jeg redd for at fotballen får seg en ytterligere knekk og at frafallet man allerede opplever blir enda større.

Det positive å lese ut fra onsdagens pressekonferanse var denne kommentaren fra helseminister Bent Høie: «Det er ikke alltid vi følger rådene, av og til legger vi vekt på andre synspunkter».

Denne gangen håper jeg han vektlegger andre synspunkter.