Denne uka ble det arrangert to store konferanser med ulike temaer i Midt-Troms. Men begge handlet om det vi i denne regionen skal leve av i framtida. På fagspråket heter det «regional næringsplan».
Midt-Troms er en spennende næringsregion. For et par tiår siden ble det laget utallige power-points om «Nord-Norges mest varierte industriregion», med fokus på ferrosilisium, grafitt, treforedling og fisk. Bortsett fra treforedling lever industriregionen Midt-Troms i beste velgående, og vil gjøre det i mange år framover. Men to næringer peker seg åpenbart ut som framtidas satsingsområder — fordi vi vet at ren, sunn mat og uberørt arktisk natur vil bli vinnere på verdensbasis. Derfor; sjømat og reiseliv.
Sjømatveksten i Senja-regionen har vært eventyrlig det siste tiåret, og vi snakker i dag om en omsetning på seks milliarder kroner — som også kommer til å øke i inneværende år. Oppdretterne håver inn penger, og etterspørselen på det internasjonale markedet — og ikke minst prisene — er «meget tilfredsstillende», for å bruke økonomspråk. Nye Senja kommune har da også en klok og framtidsrettet visjon om å bli en av Norges viktigste og mest solide sjømatkommuner i framtida. Egentlig skulle man fjernet «en av», men ambisjonene kan jo forsterkes i årene framover...
Tre viktige arbeidsområder framover er pekt ut i næringsplanen om sjømat. Og det er fundamentalt viktige områder for å lykkes med den krevende ambisjonen: Utdanning og fagfolk, samferdsel og tilgang på arealer for næringa både på hav og land. Ikke helt tilfeldig ble sjømatkonferansen arrangert på Senja vgs. på Gibostad, som har lyktes med satsingen på «blå linje», og opplever stor økning i antall søkere som vil gå sjømatveien. Det er bra, men det kommer samtidig alarmerende meldinger om at sjømatnæringa opplever stor mangel på fagfolk, og vi vet også at rekrutteringa til fiskeryrket ikke er god nok. Omdømmebygging og fokus på de enorme mulighetene i næringa blir viktig i årene framover for å få unge mennesker til å gå i «blå» retning i yrkesvalget.
Akkurat like fundamentalt viktig som at næringa trenger lokaliteter på sjø og land, er det at vi har veier og samferdselsløsninger som kan takle den stadig økende vogntogtransporten. Det har vi ikke i dag. Sjømatveiene på Senja holder skandaløs standard. De er svingete, de er hullete, de er smale og de tåler ikke «trøkket» fra vogntogene. Vi har sagt det før, bank i bordet, at det er et Guds under at det ikke har skjedd flere ulykker. Heldigvis er det nå et stadig sterkere politisk fokus på sjømatveiene.
At gode veier og er viktig også for reiselivet er det ingen tvil om. Men her er samferdselen og infrastrukturen mer sammensatt. Fly, båt, buss og bil må «spille på lag». Men i mer enn noen annen næring er stikkord som samhandling og samarbeid helt avgjørende.
Turistene vil ha naturopplevelser — varierte, spektakulære og tilgjengelige. Det kan ikke èn aktør lykkes med. Midt-Troms må stå sammen for å tilby de unike kvalitetene vi har fra hav til vidde. Og det lokale reiselivet må i tillegg samarbeide med Lyngen, Tromsø, Lofoten og andre viktige destinasjoner. Alene blir vi puslete, sammen blir vi sterke.
