Artikkelforfatter Hartvig Hartvigsen

få gi honnør til Skjalg Fjellheim for hans innlegg i Nordlys den 14. august. Jeg synes han har fått belyst godt behovet for å få de to nordligste fylkene knyttet til et framtidig jernbanenett. Det jeg er noe betenkt over er at han ikke nevner de åpenbare fordeler som en forlengelse av Nord-Norgebanen Fauske-Narvik gir fremfor dobbeltspor på Ofotbanen.

Parsellen Fauske-Narvik vil gi den første landverts forbindelse for landet vårt fra nord til syd. Hvis ønskelig og nødvendig vil jernbaneutbygging for en billig penge også gi fergefri E6 med en avkorting anslått til mellom fem og ti mil mellom Fauske og Narvik.

Det neste jeg kan nevne er noe vi alle vet; at en rett linje er den korteste avstand mellom to punkt. I dette tilfelle viser det seg at en reise med Ofotbanen fra Narvik til Oslo vil bli 560 km lengre enn om en følger framtidig trase for Nord-Norgebanen fra Narvik til Oslo. Avhengig av hastighet og antall stopp så må en regne med minimum tre timers lengre reisetid med Ofotbanen.

Økonomien i alt dette må også nevnes. Prisen på et dobbeltspor på Ofotbanen er beregnet til ca 20 milliarder kroner. Prisen på tilsvarende strekning Fauske-Narvik, noe dyrere, kanskje 30-40 milliarder? Men ser en noe frem i tid, så vil inntekter for gods- og persontrafikk på ganske kort sikt gjøre Nord-Norgebanen svært lønnsom, fremfor å leie banetransport i Sverige.

Med muligheter for rask utbygging av strekningen Fauske-Narvik, så vil bygging av dobbeltspor på Ofotbanen nå, være en gedigen tabbe. Begrunnelsen er at blir traseen Fauske-Narvik utbygd, vil behovet for dobbeltspor på Ofotbanen falle bort.

Den eneste fordelen som dobbeltsporet på Ofotbanen har fremfor Fauske-alternativet er at planleggingen er kommet lengre, og arbeidet kan derfor komme i gang raskere. Hvordan dette kan skje er for meg ubegripelig, når jeg vet at Nord-Norgebanen er planlagt og konkludert som lønnsom minst tre ganger i min levetid?

En liten kommentar til Nord-Norgebanen nord for Narvik. Det er godsfrakt over lengre avstander og ikke passasjertrafikken som gjør Nord-Norgebanen virkelig lønnsom. Her kan den raske nedsmelting av polisen vise seg å bli en joker i spillet om båtfrakt av gods fra Europa til Østen via Sibir. Dette har vi visst lenge, men det har også finske myndigheter sett. De vil ha sin bane bygd til Kirkenes lenge før våre myndigheter har rukket å ta av handbrekket.

Til slutt, Nord-Norgebanen er en stambane som til slutt skal ha sitt endepunkt lengst nord og øst i Norge, nemlig Kirkenes. Både Harstad og Tromsø er sidearmer til denne banen, og bør bygges ut dersom gods og persontrafikken viser at det vil være lønnsomt. Det er innlysende at ingen forventer at hele strekningen skal være utbygd i løpet av de første ti årene. Men nå må jobbinga starte.