Torsdag morgen kom opplagstallene for alle norske mediehus. Folkebladet har sterk økning digitalt — og særlig på mobil.
– Vi er fornøyd med stabilt opplag på over 6.000 eksemplarer, sier sjefredaktør og administrerende direktør Steinulf Henriksen.
Tallene viser at papir fortsetter å gå ned, mens det er økning digitalt, spesielt på mobil.
– Vi har hatt en sterk trafikkøkning nå etter nyttår, og et solid digitalt salg av abonnement. Vi satser tungt digitalt — også på levende bilder. Vi skal være først og best i Midt-Troms, slår Henriksen fast.
– Til tross for en krevende konkurransesituasjon, også fra sosiale medier, ser vi at Folkebladet er førstevalget for de fleste i de syv kommunene vi dekker.
Henriksen trekker frem store satsninger i Folkebladet i fjor som Senja barnefestival med sommerskole for unge reportere og Nissorama i desember.
Selvangivelse
Folkebladet ga ut 304 papiraviser i 2022 og på nett ble det publisert over 9.800 artikler på forsiden. I gjennomsnitt var 11.100 unike datamaskiner eller mobiltelefoner innom Folkebladets nettutgave daglig i fjor.
Det førte til like i overkant av 22 millioner sidevisninger hele året sett under ett.
615 TV-innslag og videoer ble publisert på Folkebladet-TV. Av disse var det 250 direktesendinger. Totalt ble det satt i gang 939.000 avspillinger av videoer i 2022.
Folkebladets opplag var 6.036 eksemplarer i 2022. Det er en nedgang på én prosent fra året før.
Her finner du alle opplagstall for norske aviser
Her er noen av forsidene i Folkebaldets papiravis fra 2022:
Et år for historiebøkene — igjen
Redaktørens gjennomgang:
Vi trodde 2021 skulle bli et «tilbake til normalen»-år etter koronapandemien. Det trodde vi også om fjoråret. Men: Igjen har det blitt et år for historiebøkene, på godt og vondt — dessverre mest vondt. Et år med enorme kontraster, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt — som preget både mediehuset internt og det vi produserte på nett, TV, podcast og papir.
Ikke så lenge etter at 2022 ble født, var det verste over med koronaen. Den ble plutselig litt snillere. Restriksjonene kunne oppheves, munnbindet kastes og meteren ble erstattet med varme klemmer. Men så snudde det igjen, glede ble avløst av tårer: Akkurat som 12. mars 2020 er en dato vi aldri kommer til å glemme, da Norge stengte ned, er 24. februar 2022 en dato som vil sitte spikret til vårt minne. «Man kan si at 2022 bare hadde èn dato: 24. februar», uttalte statsminister Jonas Gahr Støre da han før jul oppsummerte året 2022. Datoen da Russland invaderte Ukraina og startet sin brutalt meningsløse krig, latterlig kalt for «spesialoperasjon» av president Putin. En operasjon som faktisk er en terrorhandling som preger en hel verden, og ikke minst oss som har grense mot Russland. Vi kjenner at krigen er nær oss, vi kjenner russere, mange av oss har deltatt i et nært «folk til folk»-samarbeid over grensa i nord. Nå er det bare avstand og kulde tilbake.
Det er hjerteskjærende å tenke på ukrainerne denne vinteren, som fryser rett og slett fordi det ikke er strøm, og alt de må fokusere på er å skaffe mat og overleve. Det er frykt, savn og lidelser det handler om i krigens Ukraina. Heldigvis har mange kommet seg vekk fra Putins uberegnelige bombetokter — og flere hundre er allerede bosatt i vår region her i Midt-Troms. De er tatt varmt imot — det er godt å se. Selv om vi lammes av håpløshet og oppgitthet kan vi ikke gjøre annet enn å håpe at 2023 vil bringe med seg gode nyheter for Ukraina, at krigshandlingene stopper og at partene finner fram til forhandlingsbordet og diplomatiske samtaler som kan stoppe krigen.
Krigen i Ukraina har også rammet oss i Norge økonomisk — den har bidratt til skyhøye strømregninger og stor usikkerhet i en finansverden som gir oss høyere renter, mer kostbare tjenester og dyrere matvarer og drivstoff. Vi har likevel ingen grunn til å synes synd på oss selv. At vi i stedet straffer de som styrer Norge i ei slik tid er egentlig ganske naturlig, selv om det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet på meningsmålingene nå oppnår samme prosent som ei god flaske rødvin, og Senterpartiet nærmer seg prosenten på ei bleik lettøl. At det er «vanlige folks tur» er i stedet blitt året da ganske vanlige folk i Norge er blitt fattige, for å låne opposisjonens retorikk..
Årets beste nyhet lokalt i et ellers krevende år: Familien Collin er fri etter åtte år i kirkeasyl i Finnsnes kirke! Det er norsk rekord i kirkeasyl med klar margin. Endelig skjedde det som mange hadde gitt opp å tro på; at norske myndigheter skulle ta til vett å oppheve et utvisningsvedtak som manglet både fornuft og legitimitet, og som var i ferd med å bli et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Og av alle ting skjedde det som en del av budsjettforliket mellom regjeringen og SV. Familien fra Sri Lanka kunne feire jul som frie mennesker — i det som tross alt er et av verdens beste land å bo i. Det er så fortjent at det er til å gråte gledestårer av. Og tårer har det blitt, hos familien selv og alle deres støttespillere.
I Folkebladet har vi lyktes godt med den digitale transformasjonen, og selv om papiropplaget går sakte nedover øker det digitale salget såpass mye at vi kommer ut av 2022 med noe over 6.000 i opplag. Etter flere år med nedgang har opplagspilene pekt i riktig retning de siste årene. Og for fjerde gang siden stiftelsesåret i 1965 kan Folkebladet AS notere større inntekter fra opplagssalg enn annonsesalg. Første gang det skjedde var i 2019.
Folkebladet befester vår posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling. Spesielt på nett-TV, der vi er tredje størst Polaris Media i produksjon av TV-innslag, med totalt 615 innslag i 2022 — bare slått av våre storesøstrene Adresseavisen og Sunnmørsposten. Nett-trafikken øker jevnt, spesielt på mobil. Av ca. 12.000 daglige lesere av folkebladet.no bruker ca. to tredeler mobil, de øvrige desktop eller nettbrett. Stadig flere velger våre digitale produkter, som innbefatter folkebladet.no, folkebladet-TV, podcast, e-avis (papiravisa på nett) og VGs e-avis.
Papiravisa er fortsatt viktig for oss, og takket være en intens matvarekamp på Finnsnes og andre annonsører som fortsatt peker på papirproduktet, står papiret for halvparten av våre inntekter, og gjør at vi fortsatt kommer ut seks dager pr. uke. Folkebladet er med drøye 6.000 i daglig opplag Norges minste seksdagersavis. Så er det store spørsmålet hvor lenge det vil vare. Vi er i gang med en prosess for å se på utgivelsesfrekvensen av papiravisa, i likhet med svært mange andre mediehus i Norge.
Steinulf Henriksen (58)
Sjefredaktør og adm. dir.
Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er å være «En viktig del av hverdagen» for våre lesere, kunder og forbindelser. Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier: «Folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig». I 2022 har spesielt satsingen på nett-TV og direktesendinger vært fokusområder. Fotball-steaming tok seg opp igjen etter koronapandemien. Vi har også streamet alle kommunestyremøtene i Senja kommune, med svært solide seertall, på det meste over 5.000 sidevisninger fra et enkelt møte. I 2022 har vi produsert 250 direktesendinger på TV, og i snitt publisert over to TV-innslag per dag. Det er svært mye, også i nasjonal sammenheng, i et relativt lite mediehus. De to mest sette TV-innslagene i 2022 var hunden Fies gjenforening med sin eier og ei tragisk trafikkulykke på E6. Vi produserte også en egen «Nissorama»-TV-serie før jul med fem deltakere — og i alt 20 sendinger. I juli arrangerte vi Folkebladets journalistskole i samarbeid med Senja Barnefestival, med ti deltakere i alderen 13-18 år. Her laget vi også en direktesending i samarbeid med de unge studentene fra barnefestivalen. Vi satser også på podcast, og har hatt gode lyttertall både på den ordinære podcasten og Folkepodden Ung, en podcast laget av to 18-åringer som er frilansere i Folkebladet.
Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber hver dag for å forsøke å innfri Polaris-konsernets formålsparagraf om «å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt». Det har vi i 2022 gjort blant annet ved å følge den nye storkommunen Senja kommune tett. Vi har streamet alle kommunestyremøtene og flere formannskapsmøter — ikke bare i Senja, men også i andre kommuner. Folkebladets nyhetsdekning, leserinnlegg og leder- og kommentarartikler har åpenbart hatt stor interesse, og mange av disse artiklene og TV-produksjonene er blant de mest leste og sette i 2022. Vi overvåker kommentarfeltene nøye, vi stenger om natta — og har i all hovedsak opplevd at de som kommenterer holder et greit saklig nivå. I løpet av året har vi fjernet et sted mellom 20 og 30 kommentarer.
Journalistfaglig utvikling: Journalistfaglig utvikling og etikk: Folkebladets egen «Folkeskole» — et internt seminar med fokus på faglig utvikling, ble i 2022 tatt opp igjen etter to års opphold på grunn av koronapandemien. I mediehuset har det vært løpende faglige diskusjoner, både på morgenmøter, redaksjonsmøter og fra sak til sak. Flere av Folkebladets medarbeidere har også deltatt på flere kurs om bruk av datastøttet journalistikk i regi av redaktør Rune Ytreberg i iTromsø. Vår nyhetsredaktør har også vært mentor for en journaliststudent ved utdanninga på Nord universitet i Bodø.
Etikk: Folkebladet hadde ingen saker i Pressens Faglige Utvalg i 2022.
Kilder: Våre kilder er – i likhet med for de fleste nyhetsmedier – i for stor grad ledere i kommunal/statlig virksomhet og sentrale aktører i næringsliv, foreningsliv osv. Men vi forsøker bevisst å få fram nye stemmer, og skape engasjement blant «kvinnen og mannen i gata». Det gjør vi blant annet ved å dra ut med videokameraet og spørre «vanlige folk» hva de mener om strømpriser, dagligvarepriser, vær og vind og lokale problemstillinger — for å skape et folkelig engasjement.
Steinulf Henriksen, sjefredaktør
Her er noen av de beste bildene vi tok i 2022
Disse sakene var mest lest på nett i 2022 (Visninger):
Redningsaksjon på Senja (23 401)
Jeg trodde Nav var til for de syke, svake og blakke (21 985)
Her ligger politibilen veltet (16 792)
E6 stengt etter trafikkulykke (14 569)
Tre tatt i snøskred på Senja (13 153)
Dette var de mest sette videoene og TV-innslagene i 2022 (Avspillinger):
Mann skutt og drept av politiet (12 109)
Deler av Midt-Troms lammet av uvær (11 059)
Nissorama var en av de store satsningene på TV i fjor. Dette var en alternativ adventskalender som startet med adventa og gikk ut året. Den var Maskorama-inspirert, men her skulle seerne forsøke å avsløre en nisse hver uke basert på tre episoder med stadig flere hint om personene i nissedrakten. Totalt oppnådde seriens fem «omganger» nesten 60.000 visninger.