En høvedsmann har lagt inn åran!

Ivar Enoksen, fra Flakstadvåg på Senja, en kjær venn siden 1968, har låra storseilet og lagt inn åran for godt. Ivar ble 84 år gammel.

I 1968 var jeg PR-sjef for Festspillene og kjente til Ivar bare som en profilert journalist i Lofotposten. Men det var før «Enoks saga», før FINN-åpninga -68.

Landsdelens eneste, sjødyktige fembøring «Fauskeværingen» seilte fra Fauske til Harstad til åpninga av festspillene i et gedigent PR-seilas. Med på ferden var Ivar, og han skildret turen med diverse «strandhogg» under vignetten «Fra Enoks saga». Her avslørte han en glitrende evne som «petit-journalist».

Denne stilen perfeksjonerte han senere i diverse bidrag til Nordlys. Han utmerket seg som landsdelens beste petit-journalist, spesielt hans skildring av møter med personer i Nord Finland og Troms ved siden av alt annet som strømmet ut av hans kreativitet, dokumentarfilmer fra hele landsdelen, spillefilm, bokprosjekter etc.

På siste etappe hadde «Fauskeværingen» ombord ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet, Leif Wilhelmsen, som åpnet FINN i juni 1968 og jeg ble venn med Ivar der og da.

Vennskapet ble rotfestet da jeg i 1970 var ansatt på Nordlys Finnsnes- kontor med hyppige reportasjer til Flakstadvåg, der Ivar også fungerte som «postmester» og ekspeditør for lokalbåten.

Opp gjennom åra ble det mange turer til vegløse Flakstadvåg med sitt kreative gründermiljø i lakseoppdrett.

Jeg sitter igjen med rekke rause minner fra alle passiarer og samtaler under flere senere besøk og med Ivar som fast gjestspillgjest til langt ut på århundreskiftet.

En weekend på Flakstadvåg satt vi to aleina store deler av natta hvor han kåserte fullstendig medrivende med gramofonmusikk om den svenske visesangere Torstein Bergmann. En opplevelse jeg aldri har glemt, og som gjorde meg til livslang beundrer av svensken.

Men Ivars engasjement rommet så uendelig mye mer. Allerede i 1975 mottok han Nordlys kulturpris under Festspillene for sine dokumentarfilmer. Fra sin dokumentar om «Menneskefiskeren» portretterte han i en rekker filmer mennesker rundt i landsdelen, fra jentene på filet i Balsfjord, til reportasjer om kreative bygder på Senja til finsk og kvensk innvandring til Troms og «Nordkalottens viser» (1977).

Karakteristisk for Ivars dokumentarfilm-stil, var at han alltid holdt seg diskret i bakgrunn og lot «den som ble intervjuet/portrettert» alltid forble hovedperson.

Hans mest kjente dokumentarfilm, fra 1971, var om Selmer Nilsen fra Bakfjord i Finnmark som var KGB- spion fra 1948 til han ble avslørt 1967.

NRK stanset prosjektet — dette var midt i den kalde krigen, og det tok nesten 37 år før NRK viste filmen. I mellomtida hadde en versjon blitt vist i svensk TV.

Prosjektet som gjorde Ivar for alvor elsket over hele landet var filmen hans «Nattseilerne» i 1986 med Helge Jordal i hovedrollen, sammen med unge Vera Holte i spissen for en rekke nordnorske skuespillere. NRK lagde en miniserie som ble send med seks episoder i 1988 og fikk egen manuspris.

Ivar skrev flere bøker, men beste og mest kjente var «Tusen glemte menn» (2007) om hvordan 300 skøyter og frakteskuter fra Tromsø og Nordland landsatte 25.000 menn og materiell fra transportskip og krigsskip i trange fjorder uten dypvannskaier.

Ivar gjorde her et kjempemessig kildearbeid og dokumenterte nytt og glemt kapittel av nord-norsk krigshistorie i 1940.

Jeg minner hans entusiastiske forelesning om boka på et fullstappet møte i Harstad Historielag.

Ivar hadde genuin kjærlighet for «slitets, slekters gang» og respekt og forståelse for folket som trosset alt for å bli boende her, tilpasninger som Ottar (Brox) malte opp for resten av Norge («Hva skjer i Nord-Norge»)

Ivar var en fantastisk samtalepartner, full av humor og kunnskap. Jeg gikk alltid klokere fra møter med han. Ivar «Enok» styrka bevisstheten og identiteten vårres.

Sist vi møttes var for fire-fem år siden da Rigmor og jeg besøkte Flakstadvåg på vår Senja-tur og ble sittende en hel dag i gjestfritt selskap sammen med han og Inga Lill.

Ivar, jeg er overbevist at du ikke går stille i døran, men lager hyppige seminar med latteren løs der du er havna.

Takk for alle gode minner og vennskap.

Bjørn Hall-Hofsø