Jeg er Hanne Renland, datter til Einar Johansen, som for 20 år siden ga Tanzaniaprosjektet (TP) sin spede start. Mange husker Hassan som fikk proteser i Norge og muligheten til et verdig liv. Dette ble starten på å gi hjelp til skolegang for tusenvis av barn.
Jeg har nylig vært på prosjektreise i Mbamba Bay, landsbyen ved Nyasasjøen der det hele startet, sammen med Aino Olaisen fra Lovund og amerikanske Mike Block, mannen til Ainos søster Maria. Aino og Maria har med rause sponsormidler blant annet sørget for at TP har kunnet bygge en modellskole i denne fattige delen av Tanzania. Dette er en fantastisk historie som er en egen artikkel verdig.
Det er vanskelig å trekke fram hva som gjør mest inntrykk på en reise som dette, men la meg gi noen eksempler. Jenter her er av ulike årsaker svært utsatt for tidlig graviditet. Fram til nylig måtte jenter som ble gravide slutte på skolen hvis graviditet ble oppdaget. Jeg har selv sett en jente som måtte slutte dagen før siste eksamen siste året på ungdomsskolen (4 år etter 7-årig barneskole). Hun ble brakt til graviditetstest og dermed var hennes skolegang over. Dette er nå endret, og i området der vi jobber er det i år etablert et skoletilbud for 20 jenter fra flere ungdomsskoler. Noen måtte slutte på grunn av graviditet, noen på grunn av langvarig sykdom og noen på grunn av fattigdom.
TP fikk for en tid tilbake spørsmål om vi kunne hjelpe disse jentene med madrasser og mat, men vi var trege med beslutning fordi vi ikke hadde klart om vi kunne prioritere dette. Mitt reisefølge derimot, Aino og Mike, bestemte seg raskt for å ta ansvar for dette, samt også senger og tepper til alle 20. På vår siste dag i Mbamba Bay bestemte vi oss for å "stikke innom" disse jentene for å hilse på de og se hvor de bodde. Stor var vår forundring da vi ble møtt av hundrevis av barn stående i prosesjon, foreldre, lærere og representanter fra alle nivå i skolesystemet. Det var også en journalist der for å dekke begivenheten. Vi ble danset for, sunget for, fikk takknemlige taler og matservering. Vi ble vitne til en fantastisk glede, ikke bare hos de 20 jentene, men hos alle frammøtte. En nokså håpløs situasjon for jenter langt hjemmefra ble snudd til glede og mulighet.
Noen ganger blir vi påminnet om at en liten gave kan skape stor glede. På en av barneskolene hadde vinden tatt taket av ett av klasserommene. Dette på en skole som allerede hadde for mange elever i forhold til klasserom. Da det ble kunngjort at TP ville bygge nytt tak, danset elevene i glede selv om regnet strømmet ned. Da vi toppet det hele med å overlevere en fotball fra Kvaløysletta idrettslag, brøt det ut en ekstatisk glede!
En viktig del av TPs arbeid er støtte til at barn som ikke har økonomisk mulighet til å fortsette på skolen etter barneskolen, likevel kan gjøre det. Dette er en ordning vi har hatt siden 2009, og årlig får 110 til 150 barn i alderen 13-14 til 16-17 år slik skolestøtte. Denne dekker skoleuniform, sko og annet utstyr de trenger på skolen. En gang i året møter vi de av barna som kan komme etter skolen, snakker med de, oppmuntrer de og gir de nyttegaver. På dette besøket fikk de solide skrivebøker, penner, laken og en paraply hver, også dette dekket av fadderne våre som betaler 500 kroner i året. Alle barna som kom fikk en flaske brus og tre pakker kjeks. Det viste seg at ingen hadde spist siden kvelden før. Ikke rart kjeksen forsvant fort! Vi snakket med de om retten til å bestemme over egen kropp, og om retten til å kunne gå trygt hjem fra skolen uten å bli voldtatt. Vi spurte guttene om hvordan de kunne hjelpe til med å skape trygghet. En gutt reiste seg og sa at «vi kan beskytte de med å følge de når de går alene». Det er dette som er så viktig, å snakke med de om det som er livene deres.
Vi er i gang med et opplegg der vi sørger for at eksamenskullene på ungdomsskolene får et varmt måltid hver dag. Det består av mais og bønner, og koster 30 kroner for en elev i en måned. Dette har hatt en formidabel innvirkning på eksamensresultatene. På en av skolene var det i 2020 90 elever som strøk, mens det i 2021 var kun to! Samme tendensen ser vi ved alle de seks andre ungdomsskolene. Nå jobber vi med å se på hvordan vi kan få til at flere elever kan få skolemat. Det er ikke slik at vi tar ansvaret fra noen. Det er slik at de er uten mat hele dagen.
Når dette triste er sagt; det har skjedd en betydelig utvikling i løpet av de 20 årene jeg har besøkt Mbamba bay og landsbyene ved Nyasasjøen. I 2001 var det en 170 kilometer lang dårlig grusvei fra Mbamba bay til nærmeste større by. Det var to biler, sykebilen og politibilen. Husene hadde stråtak og det var ikke strøm. I dag er det asfaltert vei, to bensinstasjoner, bank, biler, mopeder, et nybygd sykehus, de aller fleste hus har bølgeblekktak og mange har innlagt strøm. I mangel på beskjedenhet vil jeg hevde at TPs rolle har vært uvurderlig i dette. Mange tusen barn har fått et langt bedre tilbud både i barne- og ungdomsskolene gjennom at vi har bidratt med utstyr og bygg i alle 41 barneskolene. For eksempel har alle skolene fått toalett av oss.
Over en 10-årsperiode har nærmere 100 elever fått stipend for utdanning etter secondary school. Ikke minst har mange fått håp om en framtid der de kan være aktive aktører og selv sørge for at samfunnet utvikler seg. Utvikling skaper klasseskille, noen blir velstående og noen blir fattigere fordi de mangler kunnskap til å bli med på ferden. Uten utdanning blir forskjellene enda større.
Derfor må vi fortsette og hjelpe til.