I «Det beste jeg vet»-spalten snakker VG med matglade folk. Tidligere har blant annet kokk Terje Ommundsen, skuespiller Emilie Skolmen og Karpe-fotograf Michael Ray Vera Cruz Angeles fortalt om det beste de vet.

Denne gangen har vi tatt en prat med musiker Jørn Hoel, som for tiden er aktuell med sin første kokebok.

– Hei! Passer det med en prat nå?

– Ja, jeg sitter og signerer tusen kokebøker, så det passer med en pause.

– Wow! Det er imponerende. Så – hvorfor ville du lage en kokebok?

– Jeg hadde helseproblemer, jeg hadde et hjerteinfarkt for 20 år siden. Legen mente jeg måtte legge om kostholdet og gjøre noe med livet mitt. Men når du har overlevd et hjerteinfarkt, blir du etter hvert så lykkelig at du kjører litt på etterpå.

– Noen år senere ble jeg interessert i å unngå prosessert mat, og samtidig med det ble jeg med i TV-programmet «16 ukers helvete». Da fant jeg ut at jeg hadde diabetes 2 og trengte å gjøre noe med kostholdet mitt. Jeg begynte å lage mat der, siden oppskriftene på maten der var så kjedelig. Så da ble jeg inspirert, og tenkte jeg «dette er dødskult, jeg lager min egen kokebok!».

– Hvordan var det å lage den?

– Veldig slitsomt, holy shit, for et styr. Jeg har gjort mye selv i dette prosjektet, og bare fått hjelp av en kokk til å ferdigstille rettene siden det var så mange oppskrifter. Så det var morsomt, lærerikt, men veldig slitsomt. Det frister ikke å lage en haug med kokebøker, for fy fader, det er et slit. Men jeg er veldig heldig som fikk prøve.

– Ja, det høres slitsomt ut! Hva spiste du til frokost i dag, da?

– Jeg har spist et og et halvt rundstykke med Jarlsberg, og den gule God Morgen-yoghurten. Jeg er et ekstremt vanedyr, til min kones fortvilelse. Jeg kan spise det samme fem dager på rad, og så blir jeg dritlei. Da jeg var 15 og reiste rundt i Europa, spiste jeg to hele pizzaer på en restaurant i Italia. Eieren sa at jeg skulle få dem gratis hvis jeg spiste en til – så da spiste jeg fem pizzaer. Men jeg klarte ikke å spise pizza på lang tid etterpå.

– Forstår jeg godt..! Hva er din favorittmiddag?

– Hvis jeg var søkkrik hadde jeg spist piggvar hver dag. I hvert fall fem dager i uken. Forrige uke spist jeg fårikål tre dager, og da innså jeg hvor billig lammekjøtt var. Så da lagde jeg en vri på en kaninragu jeg pleier å spise på mitt favorittsted i hele verden: Vini e Vecchi Sapori i Firenze. Da freste jeg tomatpuré, hvitløk og sjalottløk, helte over rødvin og oksefond, og la lammekjøtt lagvis med salt og pepper. Kokte det i fire timer, før jeg hadde oppi gulrøtter. Jeg har aldri sett kona mi spise så mye middag.

– Det fikk jeg lyst til å prøve. Har du en favorittdessert?

– Når jeg er på spisesteder, føler jeg ofte at middagene blir litt ødelagt når man kommer til desserten. Men jeg er veldig glad i å steke pærer i marsalavin og hvitvin. Det brukte jeg litt som sjekketriks på åttitallet, alle damene hoppet i stolen og digget det. Nei da, jeg bare kødder.

– Haha, hoppet i stolen?

– Ja, dette likte jentene på åttitallet. Det var en veldig god dessert. Jeg er også veldig glad i hjemmelaget iskrem.

– Ikke dårlig. Hva er favorittkaken din?

– Jeg drømmer om en kake jeg lagde en gang jeg var på hytta mi i Telemark. Den ble laget med tre forskjellige typer sjokolade, og ble servert med en vaniljesaus med revet ingefær. Alle gjestene hoppet i stolen, og jeg ble så fornøyd at jeg måtte løpe over til hyttenaboen midt på natten. Så han kom ut og smakte på den i pyjamasen.

– Kanskje litt uheldig med alle disse søtmat-spørsmålene med tanke på diabetesen, men hva er ditt favorittgodteri?

– Faen, det er iskrem og sjokolade, fuck me united, jeg er så glad i de tingene. Jeg styrte unna de tingene lenge, men da jeg var ferdig med «16 ukers helvete» ble jeg så lykkelig av å ha klart det, at jeg feiret med litt vaniljepinner, sånne tynne ispinner. Så ble det noen esker med det, og så noen bokser med iskrem, og så var det frem med iskremmaskinen. Så da gikk «16 ukers helvete» til helvete. Men jeg jobber med saken!

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å holde seg unna is og sjokolade, det er jo sykt godt. Hva er det beste du kan få servert, da?

– Jeg tror det må være enten kylling eller vaktel. Vi har spist vaktel hver lille julaften i 30 år, så det er veldig stas for meg å lage.

– Har du spist noe skikkelig godt i det siste, da?

– Ja, jeg var på Brasseriet Fengslet i Hønefoss, og da spiste jeg en elgtartar som var helt sinnssykt godt.

– Hva foretrekker du å lage selv?

– Akkurat nå på høsten har jeg laget lutefisk et par ganger hvis jeg har vært alene hjemme.

– Allerede?

– Ja, wow, jeg får nesten en rus av å tenke på det.

– Hva serverer du til?

– Personlig bruker jeg veldig lite til: Ertepuré av petit pois, litt bacon og så strør jeg over Colman’s sennepspulver når den er ferdig bakt. Da får jeg en superkick. Jeg kommer fra en enkel familie, så vi hadde ikke sånn turist-lutefisk du får i Oslo med masse greier til. Hos oss var det poteter, bacon og kanskje litt sennep, Jeg elsker den tørrsennepen.

– Ja, den river godt.

– Den gjør det.

– Har du en favorittsesong?

– Høsten er jo best, med tanke på råvarer. Men det er jo veldig deilig å spise mat ute på våren, inn mot sommeren.

– Hva har du alltid i kjøleskapet?

– Godt smør, gjerne Røros-smør siden det er økologisk, og alltid sjalottløk og hvitløk. Og så prøver jeg å ha God Morgen-yoghurt, haha.

– Hvilket redskap klarer du deg ikke uten?

– Jeg er veldig opptatt av kniven min, men jeg blir stadig gladere i microplane for å raspe. Jeg rasper oftere og oftere, gjerne hvitløk og ingefær i sauser og sånt. Jeg synes det er et veldig kult instrument.

– Hva hører du på når du lager mat?

– Pat Metheny og Charlie Hadens «Missoury sky» er fantastisk, og så er jeg veldig glad i Ulf Wakenius. Det er nesten rart familien min gidder å bo med meg, for jeg hører på dem hele tiden. Jeg er også veldig glad i Brian Enos «Music for airports». Det er lyder som setter meg i stemning og inspirerer meg.

– Hva var det beste du visste da du var liten?

– Jeg var en Emil-unge som rømte hele tiden, og husker godt én gang jeg var på besøk på gården til bestemor utenfor Tromsø: Alle de voksne var ute og jobbet, men da gikk jeg i spiskammerset og så hele lunsjen stå klar der inne – 12–15 skåler med rømmekolle. Så jeg strødde på sukker, og spiste det tjukke snerklaget av toppen på alle skålene. Da bestemor så det, visste hun med én gang hvem som hadde gjort det.

Den dag i dag, når jeg ser rømmekolle noe sted, kjøper jeg alle de har. Jeg elsker det.

– Strør du sukker på, da?

– Ja, det er en sykt deilig smaksopplevelse.

– Hvor vil du helst reise?

– San Sebastian, kanskje spise noen pintxos der før man drar opp i fjellene. Jeg er også veldig glad i husmannskosten toskanerne lager.

– Hva spiser du når du er alene hjemme?

– Lutefisk. Ellers er jeg veldig glad i egg, bacon og bønner.

– En skikkelig cowboy-frokost, altså?

– Ja, det synes jeg er veldig godt. Og så er jeg veldig glad i portugisiske bokser med fiskefilet i. Ingen rundt meg skjønner at jeg digger det, men det kan godt være lørdagsfrokosten min.

– Hvor går du helst ut og spiser?

– Kanskje hos Björn Svensson, eller hos Tom Victor Gausdal og Even Ramsvik, de gutta der. Noen ganger går jeg innom Mathallen og spiser noe veldig enkelt.

– Hva vil du helst drikke from a señorita’s shoe – utenom tequila?

– Jeg er veldig glad i sentralburgundere, hvite sentralburgundere. Før drakk jeg bare sånne dumme ungdomsviner for å bli full, men på 80-tallet serverte Wenche Foss en utrolig vin under en middag hjemme hos henne. En Montrachet, og jeg tenkte bare «holy shit!».

Eventuelt kunne jeg drukket en pinot noir, eller en iskald pils hvis jeg har spilt konsert. Jeg drikker ikke tequila. Jeg hater det.

– Hater du tequila? Får du det ofte servert?

– Ja, veldig ofte! Mange tror jeg MÅ ha tequila, men nei, absolutt ikke.

– Haha, jøss. Er det noe du synes er oppskrytt i matveien, da?

– Russisk og iransk kaviar. Det er irriterende godt, men dessverre altfor dyrt, og da får folk en antigreie på det. Og det er jo synd.

– Hva spiser du aldri?

– Det høres ut som at jeg er i slekt med Eyvind Hellstrøm når jeg sier Grandiosa nå. Men jeg prøver å styre unna alt jeg kan av prosessert mat, sjekker innholdet i matvarer og greier – det er mitt mission i livet. Men jeg var så bakfull i går at jeg bare måtte på McDonald’s. Jeg jobber med saken.