Full krig om EISCAT

Ramfjordmoen Næringspark mener universitetet og EISCAT har gått til krig mot bygda rett utenfor byen.
kultur

– På 30 år har de knapt gitt en eneste ringvirkning her ute i Ramfjord. De gjør krav på annen manns land og fremtid. Dette er en krigshandling mot bygdefolket, sier Arild Sørensen (49), Viggo Hansen (56) og Magne Nymo (53).

Det sier de etter at det i går ble klart at universitetet kommer til å alliere seg med staten for å få stoppet den planlagte næringsparken i Ramfjord. Da hjelper det lite at kommunen har vært positiv til å konsekvensutrede næringsparken.

Truer med staten

For EISCAT er en forskningsstasjon som siden 1977 har kostet en halv milliard kroner i investeringer. Nå legges siste hånden på en avtale som vil medføre nye 80 millioner euro i investeringer. Eller 640 millioner kroner etter en kurs på 8 kroner.

I går avholdt EISCAT en pressekonferanse hvor de la fram sine planer. På spørsmål om planene er forenlig med næringsparker og Tindtunnel, svarer universitetet slik:

– Universitetet har en dialog med Kunnskapsdepartementet om innsigelse dersom vi ikke finner en lokal løsning som går på at EISCAT får ligge der det er. Det står milliarder av kroner på spill. Og enda viktigere, Norges prestisje som internasjonal forskningspartner står på spill, sier universitetsdirektør Lasse Lønnum.

Forurensningsproblem

Enten man står på den ene eller den andre siden i striden er de alle enig i at en flytting av EISCAT kommer til å bli meget dyr.

De fleste mener også at en samlokalisering vil bli veldig vanskelig. Instrumentene er utrolig sårbare for påvirkning fra andre elektriske og elektroniske installasjoner. Det er altså snakk om at forskningsdata vil bli forurenset fra støykilder som et næringsområde vil bidra med.

– Enn hva de selv bidrar med av stråleforurensing? Om halvannen til to uker har vi tall fra Post- og teletilsynet og Statens strålevern. De har gjort målinger her nettopp. Hele EISCAT stinker, spør noen oss, sier trekløveret i Ramfjordmoen Næringspark.

Viktig forskning

I går fornyet universitetet kontrakten om EISCAT. Driften vil i fremtiden dreies mot mer anvendt forskning, ikke minst innenfor global oppvarming.

– Vi har meget oppløftende resultater for en prototype av en radar som vil kunne hente tredimensjonale data fra atmosfæren. Den vil vi plassere på EISCAT-området, sier Lasse Lønnum.

Derfor mener universitetet at næringsvirksomhet, eller en trafikkert vei i nærheten av anlegget, vil få katastrofale følger for forskningen ved EISCAT.

– Vi skal altså stoppe fremtiden til en hel fjord, droppe kanskje 200 arbeidsplasser, fordi universitetet skal ha fem forskere gående her oppe? Det er for galt, sier trekløveret Arild Sørensen, Viggo Hansen og Magne Nymo.