Dull Boy Jack hiver i hundkjeften...

Debut. Dull Boy Jacker ute med sitt debutalbum.   Foto: Byråfoto

4

Og med tanke på ordreboken for konsertbookinger fremover så bør det se lyst ut for Dull Boy Jack — for låtene vil utvilsomt gjøre seg enda bedre live enn på plate.

Olaf Øwre, redaktør og musikkanmelder

Dull Boy Jack - «Keeping The Dogs Fed»  Foto: Platecover

anmeldelser

DULL BOY JACK er ute med sitt debutalbum. Med tittelen «Keeping The Dogs Fed» er det et album som glefser av energi og tøffhet. Hardrockerne fra Finnsnes og Tromsø sørger for at pitbullene som river i lenkene i bakgården, holder seg mett og makelig ei stund. Kvintetten har base i Tromsø og består av de to finnsnesguttene Jarle M. Johansen og Tommy Jakobsen, begge på gitar, bardugutten Einar Fagertun på vokal, Rune Sivertsen fra Tromsø på bass/kor, og svenske Samuel Kuttner på slagverk/perkusjon.

Les flere lokale anmeldelser her

FRA STARTEN i 2006 har Dull Boy Jack uavlatelig spilt konserter i hele landsdelen, blant annet har de deltatt på prestisjetunge Bukta Open Air Festival, City Scene, og Havnefestivalen. Dette har vært med på å gi dem stadig større erfaring og tøffhet, både live og i det uttrykket de ønsker å formidle på plate. De har nå både kreativitet og selvtillit til å stole på sine egne låter, og en stil som de selv karakteriserer som bredbent rock, et sted i grenselandet mellom hardrock og post grunge. 

DET LÅTER HARDT og kompromissløst. Som knuseren i steinbruddet ved Botnhågen på Finnsnes — drønnende og tungt, men likevel med en underliggende melodiøs skjønnhet, som gjør at føreren av hjullasteren på anleggsområdet smilende kan tromme takten til Dull Boy Jack mot rattet i doningen. Steintøft. Litt Foo Fighters, litt Rage Against The Machine — men mest av alt er Dull Boy Jack seg selv. 

ALLE LÅTENE er skrevet av hele bandet som et kollektiv, og bærer alles signatur, selv om tekstene som regel mekkes av Einar Fagertun. Den mørke vokalen til Fagertun passer som hånd i hanske til materialet, enten han synger om den onde selv i «The Man In Red», eller om stemmen må krige mellom pansertunge riff i «Go To War». De mest iørefallende låtene på skiva fremstår etter et par-tre gjennomlyttinger å være «Peaches» med sine rolige og melodiøse partier, og åpningskuttet «King Of Shit'n Fail», som bandet har laget en musikkvideo av. «Love Addiction» med sin stakkato rytme og «Getting Out Alive» vil være suverene live-kutt. 

DULL BOY JACK har levert et tøft og tungt debutalbum, som de har all grunn til å være stolte av. Og med tanke på ordreboken for konsertbookinger fremover så bør det se lyst ut for Dull Boy Jack — for låtene vil utvilsomt gjøre seg enda bedre live enn på plate.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her.

anmeldelser