Anmeldelse: Lars på Lysnes

Bremnes synger sanger som ennå ikke er gitt ut på plate, og gir publikum to urfremføringer.

PÅ SCENEN: Georg Buljo og Lars Bremnes på Lysnes ungdomshus fredag kveld – der to av låtene aldri hadde vært fremført på scene før.   Foto: Arne Ivar Hanssen

anmeldelser

«Sommeren legg ifra», synger Lars Bremnes og Georg Buljo. Åpningslåten ble sluppet som singel i august og er en av flere som nå kommer på albumet utpå nyåret. Den fremføres tostemt med harmonien fra et sårt munnspill, og i novembermørket et steinkast fra fjæra slår den på melankolsk vis an tonen for den neste halvannen timen. Du glemmer lett at de faktisk bare er to på scenen. Bremnes spiller gitar og munnspill, saksofon og xylofon. Buljo er akustisk og elektrisk, han synger duett, han korer, og han maner frem stemningsbildene som blir bakteppe for Bremnes‘ vokal.

Som tekstforfatter har Lars Bremnes opplevd det som kun et fåtall utøvere blir forunt: Han har skrevet noe som er gått inn i den norske kanon av visesang: I år 2000 kom albumet Soløye, Kari, Ola og Lars Bremnes sitt fellesalbum, der låten «Å kunne æ skrive» var første spor. I dag, snart tyve år senere, er det blitt Lars sin signaturlåt, og applausen kommer gjenkjennende da de første akkordene slås an. Den Bremneske motivrekken er lett kjennelig, Hurtigruten nevnes i et par-tre låter, det nordnorske landskapet besjeles. Det språklige bildet av pålen i havet som en penn i blått blekk blir like mye en referanse til tekstforfatterens egen metaforbruk.