Fortidens forbrytelser i ny podcast-serie

I Folkebladets nye podcastserie deler journalist Carina Hansen og lokalhistoriker Kåre Rauø fortidens kriminalhistorier fra Midt-Troms.

PODCAST-SERIE: Gjennom fem episoder tar Carina Hansen og Kare Rauø opp fortidens forbrytelser i Midt-Troms, basert på gamle rettsdokumenter fra 1700- og 1800-tallet.   Foto: Stian Jakobsen

fortidens forbrytelser
  • Folkebladets nye podcast-serie, der journalist Carina Hansen og historiker Kåre Rauø forteller om og diskuterer kriminalhistorier fra Midt-Troms.
kultur

Historiene stammer fra 1700- og 1800-tallet: Rauø har i sitt arbeid som transkribent sett gjennom gamle tingrettsdokumenter og sammen med Hansen funnet historier som blir løftet frem i dagens lys.

Ekte historier

– Personene er ekte og historien likeså. Kåre har transkribert tekster fra Sennien og Tromsø tinglauv og Baltestad og Gisund tinglauv. Vi skal blant annet fortelle om 9 år gamle Christopher som ble funnet død ute ved Fjordgård, om 90 herreløse votter som ble skylt opp i fjæra. Første episode handler om liket av et nyfødt barn, funnet i muren til gamle Lenvik kirke, som på den tiden lå i Lenvika, forteller Hansen.

Podcasten består av en fortellende del etterfulgt av en samtale. Da diskuteres gjerne hvordan dette kan trekkes inn i nåtiden, og hva som kan læres av det som ble gjort.

– Podcast er en plattform mange ungdommer og unge voksne er på. Ved å dele lokalhistorie med dem på denne måten kan vi være med å opplyse om hvordan det var før, der de i dag vokser opp. Når man føler verden går imot en, kan det være fint å løfte blikket for å innse at andre også har hatt sitt å stri med, sier Rauø.

Refleksjoner

Selv er Hansen glad i podcast som format og hører på mye innenfor true crime-sjangeren. Da hun ville lage en for Folkebladet, var hun ikke i tvil om tema.

– For noen år siden skrev en kollega en artikkel om Kåres arbeid med gamle rettsprotokoller. Dermed tok jeg kontakt med han og la frem ideen, forklarer hun.

Som historiker ønsker Rauø å benytte podcasten som forum for å gjøre folk mer oppmerksom på lokalhistorie.

– I beste fall kan man lære noe av dette. Gjøre refleksjoner om det å være i livet og hvilke valg man gjør, sier Rauø.