De nære ting - Finnsnes kirke:

Når tre stemmer møtes i vennskapsakkorden

Det er god kunst å få Foo Fighters til å fremstå både som et apropos til koronaåret 2020 og som en mørketidssalme.

TRE STEMMER: Dag Erik Enoksen, Knut Erik Østgård og Jørn Heyerdahl, tre nokså forskjellige vokalister som både har ulike registre å spille på, og som utfyller hverandre – både musikalsk og i møtet med publikum.  Foto: Arne Ivar Hanssen

kultur

En rockesanger og to litt mer klassiske utøvere: Dag Erik Enoksen, Jørn Heyerdahl og Knut Erik Østgård utgjør en sammensetning av tre i grunnen veldig forskjellige vokalister. Dermed har de ulike registre å spille på, samtidig som de utfyller hverandre, både musikalsk – i lynne! – og for så vidt også i geografisk tilhørighet. Enoksen, opprinnelig fra Gryllefjord, har selv sagt at det i en god konsert ikke skal være langt mellom gråt og latter, og han vet å spille på lag med publikum når han nærmer seg hjemtraktene.

VOKALIST: Knut Erik Østgård, den eneste av vokalistene som fremfører materiale fra egen bandkatalog: Returns «Bye bye Johnny» og «Sing me a song».  Foto: Arne Ivar Hanssen

Jørn Heyerdahl imponerer på «Where I want to be» og på «An American Trilogy». Særlig på sistnevnte viser han dessuten mye av den spesielle vekslingen mellom humor og alvor som konserten hele tiden balanserer på. Tilnærmingen hans til låten er tilsynelatende uhøytidelig, slik det nesten må være når du skal presentere Elvis: Heyerdahl frir til publikum, inntar positur med utstrakte hender, men henter deretter frem sin fyldigste baryton, hulker seg gjennom førsteverset uten at det blir parodisk, og han løfter kirketaket i et imponerende «glory, glory hallelujah».