Årboka for Salangen:

Den 35. boka i rekken er klar

Fersk leder av Salangen historielag, Harald Hardersen mener de 35 bøkene inneholder kjempeviktige kulturminner for Salangen.

KLAR MED ÅRBOKA: Leder av Salangen historielag, Harald Hardersen (til venstre) og redaktør Jostein Sagerup er klar med årboka for 2019.   Foto: Morten Dokka

Litt om resten av innholdet i årboka:
  • Tore Chruickshank er intervjuet om hvordan det var å vokse opp i Salangen.
  • Snefrid Heim tar for seg minner fra det gamle ungdomshuset i Seljeskogen.
  • Liv Movik skriver om vaskeplassen i Dalen.
  • Ella Hansen skriver om minner fra storstormen i 1933.
  • Jostein Sagerup legger frem det omvendte amerikabrev, og han hyller fårikålen i en annen artikkel.
  • Aksel Dahlberg har en artikkel om ett mord, to enker
  • Tormod Nygård skriver om Tre på Topp, friluftskonserten på Uvtag i påsken 2019.
  • Lars Johan Hellefossmo har en artikkel om Salangsværinger som har tjenestegjort i FN-styrkene i Gaza.
  • Ellers kan det nevnes at Hans Karlsen tar for seg ord og uttrykk. Landskjente salangsværinger blir trukket frem. Og hva som har skjedd så langt i Salangen i år er også tema i boka.
kultur

En tradisjon er brutt i år. Tidligere leder av historielaget, Eliseus Rønhaug er ikke lengre med å legge frem årboka. Harald Hardersen har tatt over.

Årboka for hele kommunen

– Hele rekka, helt fra 1985 til i dag har det vært utgitt årbøker. Hele den samlingen, kulturminnene som ligger i de bøkene er kjempeviktig. Det er masse kultur her som er beskrevet, og det er nær sagt ikke et sted i Salangen som årboka har vært på et eller annet tidspunkt. Vi er avhengig av å selge bøkene, ellers kan vi drive med dette. Vi er opptatt av dette for å videreføre denne tradisjonen, sier Hardersen.

Om krigsminneløypa

Redaktør Jostein Sagerup tar for seg noe av stoffet i årets bok.

– Det litt spesielle i år er artikkelen kultursjef Kurt Jan Kvernmo har skrevet om krigsminneløypa Salangen, Lavangen og Gratangen. Ikke minst er dette nettopp et apropos i til det nye søkelyset eller oppmerksomheten som nå er satt på kampene i nord og Narvik-avsnittet. Tidligere har det bare vært Østlandet og Trøndelag som har vært i bildet, sier Sagerup.

– Til neste år har vi et tragisk 80-års jubileum for utbruddet av krigen. Da har vi to sentrale tekster som ligger på lur som omhandler Salangen i 1940. Det blir en oppfølger til Kvernmos sitt innblikk, sier Sagerup.

Om skolen i Løksebotn

Sagerup trekker videre frem det som er hovedkapittelet i boka, de fire artiklene om gård og grend.

– Spesielt det Astrid Utnes har skrevet om Garisim, den gamle Løksebotn-skolen. Det er jo verdt ei hel årbok i seg selv. Denne legendariske skolen huset i hvert fall to generasjoner med elever. Jeg var selv med i det siste kullet som gikk ut i 1959. I 1960 kom elevene inn til Medby, forteller han.

– Astrid Utnes har en fantastisk forteller-spirit hvor hun legger fram ting som skjedde nær sagt fra dag til dag på Garisim. Utnes har også en interessant artikkel med faglighet om bureising i Ytterbygda. Det er interessant der de tradisjonelle bureisingsbrukene begynt å se dagen fra 30 tallet opp til 60-tallet, sier han.

Glødende engasjert

Redaktøren har også en annen noe spesiell sak han mener vil slå han. Det er om Søren Svendsen fra Håkavika. Svendsen ble født i 1868. Han var engasjert i styre og stell, og første gang registrert i kommunestyreprotokollene i 1891. Det er barnebarnet Anne Mari Svendsen som har ført pennen.

– Han var en glødende engasjert Salangen-patriot og politiker som ble født et par år før Salangen ble egen kommune, eller herred som det het den gangen. Han markerte seg til de grader. Da var det ikke vei til Håkavika, han rodde til herredstyremøtene og han rodde tilbake. Da han kom tilbake fra møtene kunne de høre han. Han sto i båten og gjenga replikker og diskusjoner han hadde hatt i herredsstyre. Han ropte høyt, og kunne reise seg å vifte med armene om han skulle understreke poengene skikkelig. Han var ordentlig engasjert, og det var han opp til sine eldre dager, forteller Sagerup.