Edmund graver frem 300 år gammel historie

Edmund Elvebakk har gått helt tilbake til 1715 i arbeidet med å grave fram opplysninger om gårdene rundt Grasmyrvassdraget på Senja.

LANGVARIG: Edmund Elvebakk, som blant annet er vararepresentant i styret i Lenvik Historielag, har jobbet med prosjektet som nå er kommet ut i hefteform i en årrekke. Heftet har fått mer oppmerksonhet og interesse enn han trodde. Begge   Foto: Reidar Ingebrigtsen

HISTORIKK: Heftet tar for seg gårds- og slektshistorien til gårdene rundt Gramyrvassdraget.  Foto: Reidar Ingebrigtsen

kultur

Heftet, som nylig er kommet fra trykkeriet, har tittelen «Gårds- og slektshistorie», med undertittelen «Gårdene rundt Grasmyrvassdraget». Heftet inneholder også en del bilder. Mest gamle historiske fotografier som Edmund Elvebakk har sikret seg fra ulike hold, men han har også knipset noen selv i anledning bokprosjektet han har jobbet med i en årrekke.

– Målsetningen med dette arbeidet er i likhet med den innsatsen som Lenvik Historielag legger ned å sanke inn faktaopplysninger og få dem samlet mellom to permer før det er for sent, forklarer Elvebakk, som selv bor i området rundt Grasmyrvassdraget på Senja. Han beskriver arbeidet med å samle inn opplysninger mest som en hobby han startet med på 60-tallet.

Interessant

Edmund Elvebakk selv toner ned betydningen av utgivelsen, som han i utgangspunktet ikke hadde tenkt å snakke med lokalavisen om.

– Men jeg må si at jeg er litt overrasket over responsen dette har fått. En hel del har tatt kontakt med meg på grunn av denne utgivelsen, som i utgangspunktet ikke var ment som noe salgsobjekt.

– Hvor kan interesserte få tak i det?

– Det eneste de kan gjøre er å ta direkte kontakt med meg, så får vi ta det derfra. Men det må sies at heftet er trykket opp i et noe begrenset opplag. Dette er ikke noe jeg har gjort for å tjene penger på det.

Tilflyttet

Edmund Elvebakk har gått såpass langt tilbake som 1715 i sin granskning av slekts- og gårdshistorien i området rundt Grasmyrvassdraget, som en del sikkert forbinder med laksefiske i elva som fortsetter ned mot havet.

– Dagens bosetning i dette området består i stor grad av etterkommere av mennesker fra Østerdalen som flyttet nordover for å etablere sine egne gårder her, men også samer fra Nord-Sverige som gjorde det samme. På den tiden var stort sett det eneste livsgrunnlaget man hadde gårdsdrift og fiske, forklarer Elvebakk, som peker på at Kvannåsen en gang i tiden var en samisk boplass.

Elvebakk har fått hjelp av Jann-Oskar Granheim når det gjelder layout og utforming av heftet.